For barns beste

I 2005 ble det gitt ut en rapport fra SIRIUS og en fra RBUP - den såkalte Aamodt og Aamodt-rapporten - en om barn av rusmisbrukere, og en om barn av psykisk syke. Resultatene viste at oppfølgingen av barn i disse situasjonene var veldig tilfeldig - og ikke god nok. Dette var noe av bakgrunnen for at BarnsBeste ble opprettet i 2007. BarnsBeste er et nasjonalt kompetansenettverk for innsamling, systematisering og formidling av kunnskap om barn som har foreldre med somatiske, psykiske og/eller rusrelaterte lidelser.

Lovendring

- Paralellt med at vi ble startet, jobbet myndighetene med en ny lovgivning for barn som pårørende. Denne loven ble innført 1. januar 2010 og handler om at helsepersonell har plikt til å hjelpe alle barn som er pårørende, altså ikke bare barn som er pårørende til foreldre med rusmisbruk eller psykisk sykdom, sier Gjesdahl.

Hun er svært opptatt av at loven ikke skal være en "sovende lov".

- Denne loven skal gi barn av syke en bedre hverdag. Vi synes loven er et godt verktøy til å ivareta disse barna, men mange lover blir bare stående i en bokhylle eller liggende i en skuffe. Vi vil forfølge denne loven, og sørge for at den blir tatt i bruk, sier Gjesdahl.

Sikrer barna ved nye journalkrav

Foreløpig vet de ikke hvor stor effekt arbeidet deres har hatt.

- Vi vet at det er større aktivitet rundt temaet. Vi ser mer kartlegging om pasienten har barn. For å etterprøve dette, må vi journalføre i pasientens journal. Først da kan det etterprøves om helsepersonell oppfyller sin plikt med å kartlegge, sørge for informasjon og oppfølging av pasientens barn. Vi jobber nå sammen med Helsedirektoratet, slik at dette skal bli en fast del av journalen. Det finnes mange ulike leverandører av journalsystem, men når det er et krav fra Helsedirektoratet at dette skal være en fast del, må alle etterfølge det, sier Gjesdahl.

Helsedirektoratet har tatt dette inn i revidering av EPJ - standard.

- Alle har vel lest saker i media om barn som har vokst opp uten tilsyn, med syke eller rusede foreldre, og som ingen har oppdaget. Det er viktig å huske at en pasient kanskje bare er innlagt på sykehuset en gang, men problemene kan forfølge deg hele livet. I en slik sammenheng er fastlegen utrolig viktig. En fastlege følger gjerne hele familien, og har en viktig rolle i forhold til alvorlig syke, sier Gjesdahl.

Loven sier at det skal journalføres om pasienten har barn, og om eventuelle barn har fått informasjon. For å kunne etterprøve dette må det ligge inne som en rubrikk i journalen. Spørsmålene i journalen er følgende: Har pasienten barn? Hvem har omsorg for barnet mens mor eller far er innlagt på sykehus? Har barnet fått informasjon og nødvendig oppfølging?

Aktive nettverk

BarnsBeste holder til ved Sørlandet sykehus, men har aktive nettverk over hele landet.

- Vi er plassert i Kristiansand, men vi har totalt 7-8 veldig aktive nettverk som vi har brukt flere år på å bygge opp. Blant annet har vi et nettverk som består av koordinater med representanter fra hvert helseforetak. Vi har en samling med disse to ganger i året. Her diskuterer vi blant annet hvordan vi kan hjelpe dem, og hvordan vi skal få til et bra samarbeid mellom helseforetaket og kommunen, sier Gjesdahl.

Blant nettverkene er også et som består av 75 forskere fra hele landet.

- De er knyttet til oss for å få opp forskningsaktiviteten på området, og for å bli inspirert av hverandre. De har til nå hatt to årlige treff. At vi har ulike kontakter og nettverk i hele landet, gjør at vi lett kan finne noen til å holde kurs og foredrag om aktuelle tema, sier Gjesdahl.

BarnsBeste deltar ofte på kurs og konferanser, og ser på dette som en viktig del av sitt arbeide.

Barn trenger informasjon

Det fremste målet til Barns Beste, er å sørge for at barna blir ivaretatt når omsorgspersoner blir syke.

- Målet er helsehjelp med omsorg for pasientens barn. At vi alltid skal huske at pasienter har barn. Alle er opptatt av barna sine. Det er jo dem vi først tenker på, dersom vi blir alvorlig syke. Barna trenger informasjon om hva som skjer. Selv de minste barna merker at foreldrene blir annerledes. Barn bekymrer seg. Hverdagen blir annerledes. Tryggheten forsvinner, og de lurer på hva som skjer. De vil gjerne hjelpe til, men så vet de ikke hva som skjer. Da vet de heller ikke hva de kan gjøre. De føler seg ofte ensomme, og lurer på om det er deres skyld. Ofte er det barnehagen eller skolen som først merker at noe er annerledes. Men når de ikke vet hva som skjer, kan de heller ikke hjelpe. Det kan mange ganger hjelpe at læreren vet. De kan ta tak i det og tilrettelegge skoledagen. Helsepersonell skal sørge for et samarbeid om sykdommen til omsorgspersonen, og hverdagen til barnet, sier Gjesdahl.

- De fleste barn blir godt ivaretatt i slike situasjoner, men noen faller utenfor. Vårt mål er at barn skal få være barn, og fortsette å være friske barn. Omsorgen skal omfatte foreldrene og barna. Sykdom eller rus påvirker hele familien. Ingen er et individ alene. Vi er individer i en sammenheng. Kanskje særlig som foreldre, sier Gjesdahl.

Ressurser for helsepersonell

BarnsBeste har blant annet en ressursside for helsepersonell. Her kan du finne informasjonsvideoer, e-læringskurs, manualer, prosedyrer og PowerPoint presentasjoner om temaet. Både foredrag, ressurser og opplæring om temaet er gratis. Du finner ressurssidene her.

Vil du vite mer?

• Når barn er pårørende
• BarnsBeste - Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende
• BarnsBeste - Ressurssider for helsepersonell
• Å bære sin far - intervju om å vokse opp med en alkoholisert far