Hvordan legge grunnlaget for barnets helse?

– Risikoen for om du får livsstilssykdommer, påvirkes allerede mens du er i mors liv, sier professor Ulf Ekelund ved Seksjon for idrettsmedisinske fag ved Norges idrettshøgskole.

Tidligere i år mottok Ekelund Nutrition Society Silver Medal for sin forskning på feltene ernæring, fysisk aktivitet og fedme. Prisen går til en fremragende forsker innen ernæring og relaterte områder.

- Hvis barnet kommer til verden påvirket av mors livsstil på en negativ måte, hva kan gjøres i ettertid?

- Det er ikke bare mors livsstil som er avgjørende for barns utvikling i fosterstadiet, men også ytre omstendigheter. Selv om det finnes individuelle unntak, kan man generelt si at for barns optimale utvikling tidlig i livet ser det ut til at amming i minst seks måneder og foreldrenes kjærlighet er grunnpilarene. Det pågår randomiserte studier som forsøker å avgjøre ammingens betydning for senere risiko for overvekt, sier Ulf Ekelund til NHI.no.

Les også: Gode vaner - mindre overvekt

Mors vekt påvirker

- På hvilken måte påvirkes fosteret i mors liv i forhold til risikoen for å få livsstilssykdommer senere i livet?

- Fødselsvekt er en sterk indikator på barns utvikling i fosterstadiet, og det har lenge vært kjent at lav fødselsvekt er en uavhengig risikofaktorer for en rekke sykdomstilstander senere i livet. Dette inkluderer høyt blodtrykk, type 2-diabetes, hjerte -og karsykdommer og også en økt risiko for tidlig død. Samlet har disse observasjonene gitt opphav til en hypotese som heter " The developmental origins of health and disease hypothesis" som mener at dårlig eller nedsatt næring til fosteret under graviditeten øker sannsynligheten for sykdom senere i livet. Dyrestudier har vist at et foster med dårlig tilgang på næring tilpasser forbrenning (metabolisme) og vekst til disse forholdene. På kort sikt kan dette øke sjansen for å overleve, men på lang sikt kan denne tilpasningen være sykdomsframkallende, sier Ekelund, og forteller:

- En observasjon på folk som ofte brukes, og som bekrefter observasjonene fra dyrestudier, er den andre verdenskrig. Under den tyske okkupasjonen av Nederland vinteren 1944-1945 ble en stor del av befolkningen rammet av hungersnød. Kvinnene som var gravide, var ikke noe unntak og oppfølgingen av deres barn bekrefter observasjoner om at lite mat i fosterlivet har langvarige konsekvenser for helsa. I dagens samfunn er det heller for mye mat som er det store helseproblemet, og det er en klar kobling mellom mors kroppsmasseindeks før svangerskapet, fødselsvekt og påfølgende risiko for overvekt og fedme til barnet. Overvektige og fete mødre føder tyngre barn som igjen har en økt risiko for overvekt senere i livet. Det finnes også studier som viser at en for rask vektoppgang under de første månedene eller året, øker risikoen for overvekt og fedme senere i livet. Trolig gir også en altfor rask vektoppgang tidlig i livet økt risiko for metabolske sykdommer senere.

Les også: Riktig kost for småbarn