Dette er noen av funnene da forskere fra Universitetet i Oslo og Norges Idrettshøgskole gjennomførte en studie blant norske barn om og hvordan man kan påvirke vekten til 11-13-åringer.
Andre interessante funn var:
- Barn som spiser daglig frokost, er oftere normalvektige enn de som ikke gjør det.
- TV-titting er den undersøkte faktoren som har tydeligst sammenheng med overvekt for gutter.
- Barn har 40 prosent høyere risiko for overvekt med hver ekstra time TV-tid per dag.
- Normalvektige barn økte sitt fysiske aktivitetsnivå vesentlig mer enn overvektige barn som følge av tiltakene.
- Barn av foreldre med høyt utdanningsnivå hadde en positiv effekt av tiltakene på BMI. Det hadde ikke barn av foreldre med lavere utdanningsnivå
I dette prosjektet utarbeidet forskerne flere tiltak med ønske om at barn mellom 11 og 13 år skulle bli mer fysisk aktive, sitte mindre stille, spise mer frukt og grønt og bytte ut sukkerholdig drikke med vann.
Les også: Er barnet ditt overvektig?
Målet med tiltakene var å forbygge en økning i BMI – altså få en sunnere vektutvikling. Tiltakene ble utprøvd i skolen - 12 tiltaksskoler deltok i prosjektet mellom 2007 og 2009. 25 skoler var med som kontrollgruppe. Data fra omtrent 1500 barn ble samlet inn.
Prosjektet har fått navnet HEIA, som står får helse, ernæring, inaktivitet og aktivitet.
Resultatene viste at det var enklest å påvirke jenter til å ta sunne valg.
- Vi vet at jenter generelt er mer opptatt av helse og sunnhet enn gutter i den alderen. I tillegg er kanskje jentene mer pliktoppfyllende? Hadde det noe å si at alle forskerne i prosjektgruppen var kvinner, og at det var mange kvinnelige lærere som bidro til at tiltakene ble gjennomført? Alt dette blir bare spekulasjoner, sier May Grydeland, doktorgradstipendiat ved Norges Idrettshøgskole til NHI.no.
Grydeland er i sluttspurten av sitt doktorgradsarbeid, som er en del av HEIA-studien.
Les også: Snakk om å være sunn - ikke om slanking
Lettest å nå jentene
- Vi var klar over ulikheter i helsestatus og helsevaner før vi igangsatte tiltakene. Vi forsøkte å utforme tiltakene slik at de skulle nå alle skolebarn, og vi hadde fokus på lavterskel-aktiviteter og de minst fysisk aktive barna. Likevel nådde vi grupper ulikt med tiltakene. Mens barn av foreldre med høy utdannelse responderte godt på tiltakene, var dette ikke tilfelle blant barn av foreldre som rapporterte lavest utdannelse. Dette var nok ikke så overraskende, men skuffende, sier Grydeland.
Hun sier at et positivt resultat var at de greide å få de minst fysisk aktive barna mer aktive.
- Mange tidligere intervensjonsstudier har skapt mer aktivitet blant barn som allerede var ganske fysisk aktive, men de har ikke nådd de minst aktive barna. HEIA-studien resulterte i mer fysisk aktivitet blant de som trengte det mest, sier hun.
- Hvordan skal barn flest få muligheten til å ta sunne valg? Og hvor stor påvirkningskraft er det realistisk å tenke seg at samfunnet kan ha på disse mulighetene?
- Om vi greier å få skolebarn til å være litt mer fysisk aktive, sitte litt mindre i ro foran skjermen og i tillegg forbedre kostvanene, kan dette ha betydning for folkehelsen på lang sikt. Dette er forebyggende og helsefremmende arbeid rettet mot det som er identifisert som primærmålgruppene for helsefremmende tiltak; barn og unge. Slike tiltak vil være å investere i barns helse, og det kaller jeg fornuftig, sier Grydeland.