Vær tilgjengelig og inngi tillit
Tegn på overgrep er ofte vanskelige å se, fordi de kan være så lite synlige.
- Det kan være alt fra at du ser mange tegn, til at du ikke ser noen verdens ting. Det kan være det barnet som er flinkest i klassen, og som kompenserer på den måten, til å være det barnet som er den svakeste eleven i klassen og som i tillegg kanskje utagerer. Du har hele spekteret. De som kjenner barna må være oppmerksomme på barna og følge opp endringer. Du kan ikke forvente at barnet uten videre forteller deg om det som plager dem. Vanligvis kommer ikke barnet hjem fra skolen og sier at i dag puttet gymlæreren tissen sin i munnen min. Skyld- og skamfølelse samt tabuer vil stå i veien for det. Barnet vil vanligvis velge andre løsninger. Det kan være at barnet plutselig ikke vil ha gym, og ikke vil fortelle hvorfor. Da kan det være alt fra at gymlæreren har begått et seksuelt overgrep mot barnet, via mer dagligdagse hendelser som at barnet har opplevd noe som urettferdig, skremmende eller frustrerende, til at barnet blir slått gul og blå hjemme, og ikke vil ta av seg klærne - av frykt for at noen vil avsløre hva som foregår. Man må altså vise interesse for barnet, tilby nærhet og innby til kontakt. Du kan f eks si til barnet at du ser at han eller hun virker lei seg eller grubler mye og spørre om det er noe du kan gjøre eller hjelpe til med. Ofte vil det bare være generelle tegn på at barnet ikke har det så bra. Så må man finne ut hva som ligger bak. Er det fordi barnet ser far slå mor? Er det fordi barnet selv er utsatt for overgrep? Er det fordi storebror er narkoman og at det derfor er mye bråk hjemme? Er det fordi mor og far krangler og kanskje skal skille seg? Er det fordi bestevennen eller -venninnen har valgt andre å være sammen med. Det kan være mange årsaker til at et barn ikke har det bra, sier Borgen.