KvalitetssjekkMeld i fra hvis du er bekymret!
orgen tror at terskelen blant folk flest for å rapportere mistanke om barnemishandling er for høy i dag. Fagfolk har et særlig ansvar for å melde fra. - Jeg kan forstå at folk vegrer seg for å gå til politiet, men oppfordrer naboer, fagfolk og andre til å senke terskelen betydelig for i alle fall å melde bekymring til barneverntjenesten.
- Det er et tankekors at forbløffende mange fagfolk opplever det som ubehagelig og vanskelig å sende bekymringsmelding, og mange tror de må ha bevis før de kan sende en slik melding. Mange ser ikke ut til å være oppmerksomme på at regelverket krever at du melder fra hvis du er bekymret - og at det handler om faglig skjønn, ikke om bevis. En del fagfolk oppgir som grunn til at de ikke vil melde bekymring at de har dårlig erfaring med å kontakte barneverntjenesten. De har opplevd at barnevernansatte har reagert veldig uprofesjonelt.
Mange etterlyser også tilbakemeldinger fra barneverntjenesten i saker der de har tatt seg bryet å melde bekymring. Hvis jeg sender en bekymringsmelding og først et halvt år senere får et en-linjes brev fra barneverntjenesten, der jeg opplyses om at de har mottatt meldingen og at saken er avsluttet, er dette veldig lite motiverende for å sende nye meldinger. Jeg vil brenne inne med spørsmål som: Var det noe poeng i å melde? Hvordan går det med barnet? Er det noe jeg bør være oppmerksom på neste gang barnet kommer på sykehuset? Loven pålegger fagfolk å melde bekymring Fagfolk som ikke melder, handler også om manglende kunnskap om hvordan barnevernet arbeider. Hvis jeg som lege velger å se saken an og utsetter å melde en bekymring fordi jeg kanskje ikke synes bekymringen er stor nok, kan det være en feilvurdering. Loven pålegger fagfolk å melde bekymring. Om jeg er bekymret nok, er ikke noe tema i loven. Dersom jeg sender en bekymringsmelding og det samtidig viser seg at lærer og helsesøster også har sendt en bekymringsmelding, tegner dette et bilde av en familie med mer omfattende problemer og behov for støtte.
Barneverntjenesten har dessuten hjemmel for å innhente opplysninger fra ulike kilder uten nødvendigvis å underrette foreldrene om dette på forhånd. Barneverntjenesten har dessuten ressurser til å sette i gang ulike tiltak - om nødvendig med tvang. Å innhente opplysninger uten samtykke og eventuelt gjennomføre tvangstiltak kan være nødvendig i tilfeller med overgrep og omsorgssvikt. Fagfolk som velger å se an eller som vegrer seg for å melde bekymring, kan bidra til å påføre barn unødige lidelser i lang tid uten at noen tar tak i det, sier Borgen.
