Informasjon

Mobbing

Mobbing utføres ofte av barn som er eldre eller sterkere, mot et offer som er sårbart. En mobber er en person som gjør eller sier ekle ting for å få makt over en annen person.

Temaside om Korona

Forekomst

I Norge ble det for noen få år siden gjort en undersøkelse blant elever i 4.-7. klasse. Undersøkerne fant at totalt anga 5,5 prosent av barna at de mobbet andre. Blant jenter var tallet 3,3 prosent og blant gutter var det 7,6 prosent. Andelen elever som anga at de ble mobbet, var 14,2 prosent. Blant jenter var det 13,3 prosent og blant gutter var det 15 prosent. Selv om det er noe forskjell fra land til land, er mobbing noe som forekommer i alle land. I Norge har regjeringen gått i bresjen for å bekjempe mobbing (se barneombudet).

Mobbing foregår typisk på skolen eller på vei til eller fra skolen. Mobbing er mest utbredt i grunnskolen og avtar etter hvert som barna kommer i ungdomsskolen og i videregående skole. Gutter mobber oftere enn jenter, og gutter utfører fortrinnsvis fysisk og verbal mobbing. Jenter benytter oftere mer underfundige og manipulerende former for mobbing som utstøting, isolering og baktaling.

Les også: Skjult mobbing

Mobberen

Mobbing utføres gjerne av andre barn som er eldre, sterkere eller større mot et offer som er fysisk eller psykisk sårbart. En mobber er en person som gjør eller sier ekle ting for å få makt over en annen person. Mobbing er ikke bare å slå, skyve eller sparke. En mobber kan kalle offeret ubehagelige ting eller si stygge ting om det. En mobber kan også nekte den som mobbes å være med på lek eller idrett, eller nekte barnet å snakke til seg. Noen mobbere setter i gang falske rykter om offeret, kan true barnet, ta ting fra det eller tvinge barnet til å gjøre ting det ikke vil.

Mobbeofferet

Mobbing kan ramme hvem som helst, men i følge Barne- og likestillingsdepartementet gir forskningen et ganske klart bilde av dem som befinner seg i faresonen for å bli mobbet. Mobbeofre har gjerne ett eller vanligvis flere av de kjennetegnene som er listet opp nedenfor, men det er ikke alltid slik. Den vanligste fellesbetegnelsen for de som blir mobbet, er at de er passive eller underdanige.

  • Disse elevene er gjerne stille, forsiktige, følsomme, og tar kanskje lett til tårene.
  • De er usikre med liten selvtillit (negativt selvbilde).
  • Hvis de er gutter, liker de ikke å slåss, og de er ofte fysisk svakere enn sine klassekamerater.
  • De har få eller ingen venner.
  • De er redde for å bli skadet og slå seg.
  • De har ofte lettere for å omgås voksne (foreldre, lærere) enn jevnaldrende.

En annen type mobbeoffer er "det provoserende mobbeofferet". Disse fellestrekkene for en som blir mobbet, er ikke så vanlige som det passive eller underdanige mobbeofferet (utgjør ca. 15-20 prosent av tilfellene). Typiske trekk ved det provoserende mobbeofferet er:

  • De kan være hissige og forsøke å ta igjen hvis de blir angrepet eller forulempet, men oftest uten særlig suksess.
  • De er ofte rastløse, klossete, umodne, ukonsentrerte og oppfattes som generelt besværlige.
  • En del av disse elevene kan karakteriseres som hyperaktive (urolige, rastløse med konsentrasjonsvansker).
  • På grunn av sin irriterende atferd er de mislikt også av mange voksne, for eksempel av læreren.
  • De kan selv forsøke å mobbe svakere elever.

Mobbing på grunn av at en skiller seg ut på en eller annen måte, for eksempel har en annerledes klesstil, hårfarge, briller eller en annen dialekt enn resten av klassen, er ikke så vanlig som mange tror. At dette er hovedårsaken til at enkelte blir mobbet, er en myte.

Les mer om dette her.

Hvorfor er mobbing et problem?

Noen voksne tror at mobbing bare er et normalt innslag i det å vokse opp. Men det er ikke sant. Mobbing gjør at barn føler seg ensomme, lei seg og redde. Det kan få barnet til å tenke at det er noe galt med det. Det kan føre til at barnet ikke vil gå på skolen eller leke med andre barn. Noen barn som mobbes, kan til og med bli syke av det.

Tegn på mobbing

Enkelte barn som mobbes prøver å unngå visse ting, mennesker eller steder. De er oftere hjemme fra skolen, eller de har vansker med å få gjort skolearbeidet. De kan plages med mye hodepine eller stadige magesmerter, eller de kan få problemer med å sove. De kan også bli sengevætere.

Noen barn som mobbes, blir stille og holder seg for seg selv. De kan ha få venner. Noen barn som mobbes, kan skape problemer på skolen eller hjemme. Noen barn er eller later som de er redde, eller de vil ikke snakke når de blir spurt om noe, eller når de blir tilsnakket.

Istykkerrevne klær eller "mistede" klær kan være et tegn på at et barn blir mobbet. Det samme kan kutt, skrubbsår, kloremerker som barnet ikke kan eller vil forklare.

Hvordan hjelpe barn som blir mobbet?

Du kan fortelle et barn som blir mobbet, at det er ikke barnets feil. Prøv å få barnet til å tro på seg selv. Lær barnet hvordan det kan hevde sin rett. Men ikke lær barnet å ta igjen overfor mobberen. Be barnet forsøke å overse mobberen.

Fortell at problemet kan ordnes, men ikke forvent at barnet klarer å ordne opp i det selv. Fortell at det er helt greitt å spørre om hjelp. Dersom mobbingen skjer på skolen, be barnet om å få hjelp fra en lærer, en inspektør eller en annen voksen. Prøv og involver deg i barnets skole og se om skolen har et program med mål å stanse mobbingen. Å få barnet med i et idrettslag eller en annen type klubb eller aktivitet kan også hjelpe.

Olweus' program til forebyggelse av mobbing er et norsk opplegg mot mobbing. I følge utenlandske eksperter er programmet det best dokumenterte og det mest effektive programmet for å redusere mobbing i grunnskole og ungdomsskole. Formålet med programmet er å endre sosiale normer ved å endre skolens reaksjon på mobbe-hendelser. Regler om mobbing utvikles og fremholdes, og ofre beskyttes og støttes.

Hvordan hindre mitt barn fra å mobbe andre?

Ikke la barnet ditt få lov til å mobbe andre. Sett klare regler og sørg for at barnet følger dem. Belønn god atferd. Vær trygg på at du vet hva barna dine gjør og hvor de er. Vit hva de ser på TV, hvilke filmer de ser og hvilke videospill eller PC-spill de spiller.

Tenk på det eksemplet du setter som en forelder. Kontroller temperamentet ditt og grip ikke til fysiske avstraffelser eller grovt språk. Se etter varselstegn i ditt barns atferd slik som sinneutbrudd, slåssing, erting av andre, slemhet mot dyr, påtenning av ting eller bruk av alkohol eller andre stoffer. Merker du noen av disse tegnene, bør du ta kontakt med skolerådgiveren, helsesøster eller fastlegen.

Vil du vite mer?