Nyhetsartikkel

Når barn begynner å stamme

- Barn som stammer, må få hjelp så tidlig som mulig, sier logoped Linn Stokke Guttormsen.

Hopp til innhold

Guttormsen (bildet under) er logoped og stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og den første i Norge som skriver doktorgrad om stamming.

Hun har gjennom sin meta-studie sett at barn kan få negative tanker om sin egen stamming og at de vurderer sin egen måte å snakke på mer negativt enn det barn som ikke stammer gjør.

-Det er mulig at disse negative tankene kan ha en negativ innvirkning på den videre stammeutviklingen, sier Guttormsen.

Forskningen støtter altså viktigheten av tidlig innsats hos små barn som stammer - nettopp blant annet for å forebygge negative tanker og følelser rundt det å snakke.

- Man MÅ forebygge negative konsekvenser, som at barnet begrenser språket sitt, sier Guttormsen til NHI.no.

Stamming eller stotring?

Linn Stokke Guttormsen

Det er viktig å skille mellom stamming og stotring - eller ”normal ikke-flyt”, som det heter på fagspråket.

I småbarnsalderen (2–5 år) er det ikke uvanlig at barn stotrer, altså har brudd i taleflyten sin i form av nølinger og noen få gjentakelser. Det er ikke alltid lett å skille stotring fra stamming.

- Det kan være glidende overganger mellom stamming og normal ikke-flyt, og det trengs derfor en logoped for å vurdere om barnet stammer eller ikke, sier Guttormsen. Dessverre er det mange barn som blir henvist altfor sent til logoped, nettopp fordi barnehage eller foreldre har vurdert stammingen til å være stotring, og derfor ikke søkt hjelp.

Hun forteller at stamming blant annet er repetisjoner av lyd eller stavelser: "ka-ka- ka- kan du komme?"

Stamming kan også være blokkeringer – at man ikke får sagt noe som helst. Når en person har en blokkering kan man se at artikulasjonsstillingen er låst, for eksempel ved at leppene er knepet sammen slik b-lyden ikke kommer ut. Blokkeringen kan også sitte i halsen, da vil ofte munnen være litt åpen og det vil oppstå en pause i talen før ordet kommer ut . I tillegg ser vi også at barna som stammer kan forlenge lyder, for eksempel: "mmmmmamma", "iiiiiis".

Undersøkelser viser at 11 prosent av barn i barnehagealder har stammet, mens 1 prosent av skolebarna stammer.

- Det betyr at en stor andel av barna som stammer i småbarnsalder, slutter å stamme etter en periode, enten naturlig eller etter behandling. Har barnet nære familierelasjoner som har fortsatt å stamme gjennom livet, er det større risiko for at barnet fortsetter å stamme etter barnehagealder, dersom han eller hun ikke får riktig behandling til riktig tid. Men det kan også være andre faktorer som spiller inn, sier Guttormsen.