Nyhetsartikkel

Når barn begynner å stamme

- Barn som stammer, må få hjelp så tidlig som mulig, sier logoped Linn Stokke Guttormsen.

Guttormsen (bildet under) er logoped og stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og den første i Norge som skriver doktorgrad om stamming.

Hun har gjennom sin meta-studie sett at barn kan få negative tanker om sin egen stamming og at de vurderer sin egen måte å snakke på mer negativt enn det barn som ikke stammer gjør.

-Det er mulig at disse negative tankene kan ha en negativ innvirkning på den videre stammeutviklingen, sier Guttormsen.

Forskningen støtter altså viktigheten av tidlig innsats hos små barn som stammer - nettopp blant annet for å forebygge negative tanker og følelser rundt det å snakke.

- Man MÅ forebygge negative konsekvenser, som at barnet begrenser språket sitt, sier Guttormsen til NHI.no.

Stamming eller stotring?

Linn Stokke Guttormsen

Det er viktig å skille mellom stamming og stotring - eller ”normal ikke-flyt”, som det heter på fagspråket.

I småbarnsalderen (2–5 år) er det ikke uvanlig at barn stotrer, altså har brudd i taleflyten sin i form av nølinger og noen få gjentakelser. Det er ikke alltid lett å skille stotring fra stamming.

- Det kan være glidende overganger mellom stamming og normal ikke-flyt, og det trengs derfor en logoped for å vurdere om barnet stammer eller ikke, sier Guttormsen. Dessverre er det mange barn som blir henvist altfor sent til logoped, nettopp fordi barnehage eller foreldre har vurdert stammingen til å være stotring, og derfor ikke søkt hjelp.

Hun forteller at stamming blant annet er repetisjoner av lyd eller stavelser: "ka-ka- ka- kan du komme?"

Stamming kan også være blokkeringer – at man ikke får sagt noe som helst. Når en person har en blokkering kan man se at artikulasjonsstillingen er låst, for eksempel ved at leppene er knepet sammen slik b-lyden ikke kommer ut. Blokkeringen kan også sitte i halsen, da vil ofte munnen være litt åpen og det vil oppstå en pause i talen før ordet kommer ut . I tillegg ser vi også at barna som stammer kan forlenge lyder, for eksempel: "mmmmmamma", "iiiiiis".

Undersøkelser viser at 11 prosent av barn i barnehagealder har stammet, mens 1 prosent av skolebarna stammer.

- Det betyr at en stor andel av barna som stammer i småbarnsalder, slutter å stamme etter en periode, enten naturlig eller etter behandling. Har barnet nære familierelasjoner som har fortsatt å stamme gjennom livet, er det større risiko for at barnet fortsetter å stamme etter barnehagealder, dersom han eller hun ikke får riktig behandling til riktig tid. Men det kan også være andre faktorer som spiller inn, sier Guttormsen.

Neste side