Nyhetsartikkel

Når barn begynner å stamme

- Barn som stammer, må få hjelp så tidlig som mulig, sier logoped Linn Stokke Guttormsen.

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Tanker om egen kommunikasjon

Stamming, jenter

Guttormsen har i sin doktorgrad undersøkt barns egne reaksjoner på sin egen stamming, og ønsket å vite hvordan barna reagerer når de selv stammer. Hun har i samarbeid med sin veileder og en internasjonal forsker gjennomført en metaanalyse av 18 internasjonale studier om temaet, og majoriteten viser helt tydelig at de barna som stammer, vurderer sin egen måte å snakke på som mer negativ enn andre barn som ikke stammer vurderer sin måte å snakke på. Dette indikerer at mange barn blir fort klar over at de stammer, og at de vurderer sin måte å snakke på mer negativt på grunn av dette.

Det er imidliertid store forskjeller mellom barna som stammer, noen har mange negative reaksjoner på stammingen, mens andre er ikke bevisst stammingen eller fokuserer ikke på den.

- Hvorfor barn reagerer så forskjellig på stammingen vet vi ikke enda, men det kan tenkes at det har sammenheng med både barnet selv, og de opplevelsene han eller hun har hatt i kommunikasjonssituasjoner. Resultatene fra enkeltstudiene som ble inkludert i meta-analysen indikerer også at barna som har mer alvorlig grad av stamming hadde mer negative holdninger til sin egen talemåte enn barna med mildere stamming. Resultatene viste imidlertid ikke forskjell på kjønn, men de negative tankene blir verre med årene, sier Guttormsen.

En annen studie som har undersøkt reaksjoner barn som stammer, får fra jevnaldrende, viste at 27 prosent av barna som stammer, hadde opplevd å få kommentarer.

Negative kommentarer fra andre barn antas å påvirke barnas egne reaksjoner, derfor vil forebygging av negative tanker hos barn som stammer, også innebære å fokusere på aksept og forståelse for at vi er alle forskjellige i barnegruppa. Nulltoleranse for mobbing er en forutsetning for dette.

- Voksne kan også reagere negativt på stamming, eller de kan forsøke å hjelpe. Dette kan barn reagere forskjellig på. Det er også store forskjeller på foreldre til barn som stammer, noen er veldig bekymret for stammingen, mens andre er mindre oppmerksomme på stammingen eller fokuserer på at det er noe som går over for de aller fleste, sier hun.

Guttormsen forteller at det er mange foreldre som får beskjed om at de må «vente å se», hvis de har et barn med taleproblemer. Kanskje får de beskjed om at det er stotring og ikke stamming. Derfor ønsker hun at logoped kommer inn tidlig og vurderer om behandling er nødvendig.

- Dessuten vet vi at behandling i barnehagealder er mer vellykket enn i skolen. Som med andre vansker, er det lettere med tidlig intervensjon.

Nå skal Guttormsen utføre en empirisk studie der hun ser på barnets temperament i sammenheng med stammingen. Hun ønsker å se på sammenhengen mellom barnets temperament, og om hvor observant de er på sin egen stamming og hvordan de reagerer på stammingen. Hennes hypotese er at det er noen temperamentstrekk som har sammenheng med barnets bevissthet rundt egen stamming, noe som igjen antas å ha sammenheng med reaksjoner på stammingen.

Forrige side Neste side