Informasjon

Når barn er pårørende

Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes barnas hverdag. Livet i familien består av store og små hendelser som kan gjøre barn til pårørende på ulike måter.

Hopp til innhold

  1. Å være barn som pårørende
  2. Hva kan du gjøre?
  3. Hvem kan hjelpe?

Vis hele teksten

Informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende, skrevet av Barns Beste.

Å være barn som pårørende

Mindreårige barn som opplever at foreldre/foresatte eller søsken blir psykisk syke, rusmiddelavhengige, blir utsatt for vold eller alvorlige trusler, sterkt skadd eller begrenset av annen sykdom - eller som dør - får hverdagen sin endret. Livet er ikke lenger slik det pleier å være. For barn og unge kan dette påvirke tryggheten deres, og opplevelsen av å være beskyttet og passet på. Barn bekymrer seg og lurer på hva som skjer. Samtidig vil de gjerne hjelpe til så godt de kan.

Mange barn forteller om å være redde og alene. Redselen handler ofte om ikke å vite. Vil mamma bli frisk igjen? Er det min skyld? Når barn ikke vet, er det vanskelig å forstå hva som skjer og da kan det ofte bli kaos i tankene. Noen barn kan bli triste og lei seg, mens andre blir sinte og irriterte. Det er også vanlig å få vondt i kroppen, som hodepine eller magesmerter.

Noe av det viktigste for barn er at de hverdagsrutinene fungerer som de pleier. De små tingene er viktige for at barn skal være trygge og ha det godt.

Barn er aldri for små til å få med seg ting som skjer. De får med seg endringer i stemninger, foreldre som det ikke er så lett å få kontakt med og endringer i hverdagens rutiner.

De fleste barn som er pårørende blir godt ivaretatt og klarer seg bra. Likevel er det noen som kan utvikle egne problemer. Det å være pårørende kan medvirke til at barn opplever angst, depresjoner, atferdsvansker, konsentrasjonsvansker eller frafall fra skole og utdanning. Ingen kan med sikkerhet si at et barn vil utvikle egne problemer.