Informasjon

Nar barn leker med dyr

Barn kan ha stor glede av å være sammen med dyr, men selv friske dyr kan ha bakterier som gjør oss syke.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Unngå upasteurisert melk

Barna bør spise matpakken på steder der dyrene ikke har adgang. I tillegg understreker Folkehelseinstituttet at de som besøker gården ikke bør drikke eller smake på upasteurisert melk eller mat laget av slik melk.

Vitenskapskomiteen for Mattrygghet har gjort en risikovurdering som konkluderer med at det er høy risiko for smitte knyttet til inntak av melk og fløte som ikke har vært varmebehandlet eller pasteurisert.

Er barnet ditt frisk nok til å gå i barnehagen?

Alltid håndvask

Derfor er det alltid greit å ta noen forhåndsregler når barna er sammen med dyr eller besøker gårdsbruk og dyreparker.

I Folkehelseinstituttets nye skriv om smittevern blant barnehagebarn gis det råd om hvordan man bør forholde seg når barn er i kontak med dyr.

Et enkelt smitteverntiltak er å alltid vaske hendene etter all kontakt med dyr. For å unngå at barn blir syke etter å ha klappet eller kjælt med dyr, må man passe på at de vasker hendene, selv om de ikke er synlig skitne. Spesielt er dette viktig før man spiser.

Skyll vekk bakterier og virus på barnehagen.

Vanlige infeksjoner

De vanligste infeksjoner og infestasjoner som kan overføres ved kontakt med norske gårdsdyr er:

  • Campylobacterinfeksjon
  • E. coli-infeksjon
  • Sauekopper ( munnskurv)
  • Ringorm Pelsmidd (Cheyletiella) fra kaniner.
  • Parasitten kan hos barna gi kløe og irritasjon i form av små røde flekker (bitt) på armer, ben, og øvre del av kroppen.
  • Hønsemidd (Dermanyssus gallinae) som av og til kan stikke mennesker. Barna kan få "insektstikkmerker" med kraftig hudirritasjon.

Kattebitt og hønsemidd

Norske gårdsdyr har lite smittsomme sykdommer og har for eksempel ikke Salmonella.

Her kan du lese mer om noen smittsomme sykdommer Folkehelseinstituttet mener det er en mulig risiko for å smittes med ved omgang med dyr:

  • Katte-klor eller bitt kan gi infeksjon med bakterien Bartonella henselae og opphav til ”cat-scratch-disease”. Sykdommen kan gi langvarig feber, men går som oftest over av seg selv. Behandling er ofte unødvendig, men dette bør vurderes av lege. Bakterien er sjelden hos norske katter.
  • Høns kan en sjelden gang være plaget med hønsemidd. Hønsemidd kan av og til stikke mennesker, men ikke etablere seg hos oss. Det varierer hvor plagsomme disse stikkene er. Noen merker det knapt, mens andre får kraftig hudirritasjon.
  • I Norge er småfugler på fuglebrettene en viktig kilde til Salmonellainfeksjon, og infeksjon med slike småfuglvarianter ses særlig hos barn. For å forebygge smitte fra fuglene, er det viktig med god håndvask etter man har tatt i fuglebrettet. Unngå å sette fuglebrettet i nærheten av der barna leker og i barnehager.
  • Pelsmidd (Cheyletiella) kan man av og til finne hos norske kaniner. Pelsmidd kan gå over på mennesker dersom man er i nær kontakt med dyret, men kan ikke etablere seg hos oss. Parasitten kan gi kløe og irritasjon i form av små røde flekker (bitt) på armer, ben og øvre del av kroppen.
  • Sauer og geiter kan ha en virusinfeksjon som kalles munnskurv. Dyrene som er angrepet, har røde områder omkring munnvikene og oppover neseborene. Dette utvikler seg til blemmer og væskende sår. Munnskurv-viruset kan smitte til mennesker og kalles sauekopper. Sauekopper gir virusbyller på de områdene som har vært i kontakt med dyrene - gjerne på hender og armer. De som smittes kan også få forstørrede lymfeknuter og feber som forsvinner av seg selv uten behandling.
  • Storfe, hund, katt og kaniner kan ha ringorm som smitter til mennesker. Ringorm brukes som betegnelse om ringformede soppinfeksjoner i huden, hodebunn, føtter og negler. Det finnes mange arter, og noen kan smitte fra dyr til mennesker.

Vil du vite mer?