Nyhetsartikkel

Hvorfor slutter mødre å fullamme?

Mødre anbefales å fullamme til babyen er seks måneder, men en ny, norsk undersøkelse viser at kun to prosent fullammer ut den anbefalte tiden.

I en studie fra Folkehelseinstituttet og Rikshospitalet har forskere studert årsaker til at mødre slutter å fullamme før den anbefalte tiden.

Studien bygger på tall fra Den norske mor og barn-undersøkelsen, hvor nær 30.000 mødre med barn deltok.

Les også: Brystmelk eller morsmelkerstatning?

Seks måneder med fullamming

Studien viser at 99 prosent av nybakte mødre i Norge starter å amme, mens åtte av ti ammer fortsatt når babyen er seks måneder gammel.

Når babyen er fire måneder, får 44 prosent kun morsmelk. Når barnet er blitt seks måneder, har tallet sunket til to prosent.

Les også: Barseltiden

Både Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at barnet fullammes i seks måneder. Forskerne fant i sin studie en økt risiko for at mødre sluttet å fullamme når barnet var en måned, og mellom en til tre måneder, i følgene tilfeller:

  • Hvis barnet hadde fått morsmelkerstatning, sukkervann eller vann i første leveuke.

  • Hvis barnet var forløst med keisersnitt.

  • Hvis mor hadde hatt ammeproblemer.

Hemmer melkeproduksjonen

Anne Lise Brantsæter er forsker ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Hun sier til NHI.no at studien ikke forteller hvorfor det var økt risiko for at barn som fikk morsmelkerstatning, sukkervann eller vann ikke ble fullammet senere.

- En mulig forklaring kan være at tillegg fører til at barnets interesse for å suge på brystet blir mindre, eller at mor ”tror” hun har lite melk og gir mer og mer tillegg, noe som igjen fører til mindre melkeproduksjon, sier hun.

- Hvis mor får "hjelp" i form av sukkervann e.l. den første uka, blir forholdet til det å fullamme endret?

- Vi kan ikke ut fra denne studien si hvorfor fullammingen påvirkes, men en mulig forklaring kan være at disse tilskuddene forstyrrer melkeproduksjonen. Barnets interesse for å suge av brystet blir ofte mindre når det gis tillegg. Mor tror at hyppig amming og uro betyr at hun har lite melk, og vet ikke at det er normalt å amme ”hele tiden” de første ukene. Det samme gjelder ved keisersnitt, der det er ekstra viktig å tilby hud mot hud- kontakt direkte etter fødsel og at adskillelse av mor og barn bør unngås eller reduseres hvis mulig.

Les også: Bland et måltid om gangen

Unngå annen næring

- Betyr dette at man bør unngå å gi barnet denne type næring den første tiden?

- Ja, denne typen næring bør bare gis dersom det er medisinske grunner til det. I stedet bør det gis mest mulig støtte til nybakte mødre som sliter med å få i gang fullammingen, sier Brantsæter.

Hun forklarer at melkeproduksjonen avhenger av hyppig suging – og at helsepersonellet bør formidle at hyppig amming er normalt de første ukene. Barnet spiser lite og ofte og det stimulerer produksjonen. Hyppig amming betyr ikke at mor har lite melk.

- Den første uken vil for mange være krevende, men det varer ikke evig. Etter hvert vil kvinnen tydelig merke at melkeproduksjonen øker, få mer selvtillit og stole på seg selv og sine egne vurderinger. Det er også viktig at kvinnen får konkret veiledning vedrørende god ammestilling og et godt sugetak slik at brystet blir stimulert effektivt og at man unngår sår og smerter under ammingen, sier hun.

Les også: Spedbarns matvaner

Ammer, men ikke fullammer

Andre hovedbudskap i forbindelse med denne studien er:

Det største fallet i fullamming skjer etter at barnet er tre måneder.

Det er en veldig høy andel av mødrene som fortsetter å amme selv om de slutter å fullamme.

Den norske mor og barn undersøkelsen er ikke representativ for alle norske kvinner, men ammeforekomsten stemmer godt overens med ammeforekomsten i den nasjonale undersøkelsen SPEDKOST fra 1998.

Vil du vite mer?

  • Nasjonal kompetansesenter for amming: http://www.rikshospitalet.no/ikbViewer/page/no/pages/klinikkene/enhet?p_doc_id=32682&p_dim_id=43234
  • Helsedirektoratets sider om amming http://www.helsedirektoratet.no/ernaering/spedbarnsern_ring/amming/