Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Ute Imhof er spesialist i barnefysioterapi. Hun har jobbet med KISS/KIDD siden 2000, og holdt kurs for helsepersonell om KISS/KIDD siden 2005.
- Jeg ble kjent med KISS/KIDD-begrepet da jeg hospiterte ved et stort barnesykehus i Tyskland i 1999. Jeg har jevnlig kontakt med dette sykehuset i form av hospitering, og jeg reiser jevnlig til Tyskland for å lære mer om det. Jeg deltok på min første KISS-kongress i Salzburg i 2000, sier Imhof.
Siden 2000 har hun jobbet med KISS/KIDD, og de senere årene har hun så og si utelukkende behandlet barn med KISS/KIDD-problematikk.
- Både fysioterapeuter, manuellterapeuter, naprapater, kiropraktorer og osteopater jobber med KISS/KIDD. Men det er ikke noe fysioterapeuter lærer om ved norske studiesteder. Vi snakker ikke om KISS i Norge. Samtidig er etterspørselen etter kurs stor blant de som er ferdig utdannet. Selv om det ikke er en del av utdannelsen i Norge, er det en del av jordmorutdannelsen i Tyskland, sier Imhof.
Forstår ikke problemstillingen
I kommentaren "KISS - forklaringen på mange plager hos barn?" som ble publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening i februar 2011, skriver forfatterne at det er grunn til å være kritisk til begrepene KISS og KIDD-syndrom.
- Jeg synes det mangler faglig begrunnelse på dette. Det er for polemisk. Det er tull at KISS og KIDD er et svar på alle plager, men et symptom kan ha mange årsaker. Utfordringen er å finne ut hva det er. Ved KISS har vi en klar undersøkelsesmetode, vi behandler og så ser vi om behandlingen har effekt. Om en behandling kan bidra til at et barn får en uke mindre med skriking, så er det verdt det. Jeg må selvsagt kunne skille mellom en alvorlig tilstand som cerebral parese (CP) og et KISS-barn. Det hender det kommer barn med CP eller andre nevrologiske tilstander, da behandler ikke jeg dette. Jeg behandler funksjonelle problemer. Så jeg forstår ikke problemstillingen. Et typisk eksempel er kolikk. Hvorfor er det slik at alle barn som skriker, har kolikk? Kan det ikke være noe annet? Det er klart at barn som for eksempel blir tatt med vakuum, får en enorm belastning på nakken. Da skulle det bare mangle at man ikke undersøker hvordan dette påvirker kroppen. Går ikke kolikk over etter tre måneder, sier de gjerne at det går over etter seks måneder. Når det gjelder asymmetri, blir det gjerne sagt at det går over, men det finnes mange barn med skjevhet, der det ikke har gått over. Når et barn har utpreget skjevhet, vil det gi for eksempel ammeproblemer. Ammeproblemer kan gi tilknytningsproblemer, fordi mor og barn strever slik med dette. Jeg synes slike ting er viktig. Jeg sender barn med behov for hjelp til å løse andre problemer, videre, sier Imhof.
