Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Júlíusson står bak et doktorgradsarbeid fra Universitetet i Bergen som viser at nesten 14 prosent av barn mellom to og 19 år er overvektige. 2,3 prosent i samme aldersgruppe har utviklet fedme. Blant barn mellom seks og 12 år er antall overvektige størst, og utgjør nesten hvert femte barn.
- Vi vet at en stor andel av de overvektige barna forblir overvektige som voksne, sier Pétur Benedikt Júlíusson til NHI.no.
Han har i sin studie sammenliknet vektmålinger av barn fra 70- og 80-tallet, med nye data fra Vekststudien i Bergen. Fra 2003 til 2006 ble omtrent 8300 barn og unge målt på tilfeldig utvalgte helsestasjoner, barnehager og skoler i Hordaland. I tillegg ble det sendt ut spørreskjema til barnas foreldre, med 38 spørsmål om livsstil og generell helse.
- Vi spurte om hvordan foreldrene oppfattet barnets kropp, og svarene viste at mange foreldre ikke oppfatter barna sine som overvektige. Over 90 prosent av foreldrene til overvektige barn mellom to og seks år, mente barnet var normalvektig.
Les også: Overvekt hos barn
Bør veie og måle
Årsaken til at foreldrene feilvurderer barna sine, kan ha flere sider. Blant annet tror Júlíusson at vi har flyttet noen mentale grenser for hva som er overvekt. Små barn skal vokse godt, og det blir ikke sett på som unormalt at barna er overvektige.
- Vi kan ikke skal stole på vår subjektive oppfatning av overvekt, men trenger objektive mål.
Han mener dette taler for at man bør måle og veie barn regelmessig i primærhelsetjenesten.
- Avhandlingen min er vel en stor reklame for dette. Vi vet at foreldrene ikke ser overvekten, og det er derfor viktig å starte en fornuftig dialog med foreldrene hvis barnet viser uheldig vekstutvikling, sier han, og fortsetter:
- Husk at barnas valg av livsstil er avhengig av foreldrenes livsstil.
Resultatene av studien viser at foreldrenes evne til å gjenkjenne vektavvik hos barna generelt var dårlig, spesielt hos overvektige barn i førskolealder. Jenter ble oftere sett på som overvektig enn gutter, av foreldrene.
Genetikk og miljø
Bergensforskeren sier at overvekt blant barn kan oppfattes som et ømfintlig tema. Det er viktig å være klar over at grensene for overvekt og fedme på KMI-kurven ikke gir noen diagnose - men skal brukes som et screeningverktøy og inngå i klinisk undersøkelse av barnet.
Studien viser at det er de tyngste barna som er blitt tyngre siden 70-tallet. De lette barna har ikke endret vekt.
- Dette er et resultat av både genetikk og miljø, men vi vet at det er et klasseskille når det gjelder overvekt. Samfunnet vårt har endret seg på disse årene, det er lettere å ikke bevege seg og den usunne maten er mer tilgjengelig. Men det endrede samfunnet rammer ikke alle like hardt, sier Júlíusson.
I sin avhandling "Overweight and obesity in Norwegian children" konkluderer han med at sosioøkonomiske faktorer har mye å bety for dagens forekomst av overvekt og fedme.
En analyse av foreldrenes spørreskjema viste at det å ha søsken, reduserte risikoen for overvekt og fedme i barndommen. Utdanningsnivået hos foreldrene hadde som sagt betydning, og det så ut til at høyt utdannede foreldre gjør sunnere valg for sine barn. Foreldrenes arbeidssituasjon så ikke ut til å ha betydning.
Les også: Risikofylt tenåringsfedme
- Ingen svartmaling
Júlíusson forteller også at risikoen for at overvektige barn skal ta dette med seg inn i voksenlivet, øker med barnas alder. Blant 6 til 9-åringene vil 70 prosent av de overvektige, bli overvektige som voksne. Blant 10 til 14-åringer øker sjansen til 80 prosent.
Han sier også at overvekt sjeldent blir et klinisk problem før fire til seksårsalderen.
Men Júlíusson vil ikke svartmale situasjonen, selv om 13 prosent mellom to og 19 år er overvektige i dag.
- Det er alt for mange, men likevel er det halvparten så mange som i USA og Skottland. Vi kommer også godt ut i Europa. Han mener vi må måle barna regelmessig og også måle effekten av tiltak som blir iverksatt.
Selv om vektøkningen blant annet skyldes økt underhudsfett, understreker Júlíusson at noe av endringene også kan skyldes økt muskelmasse. Vekstvilkårene er blitt bedre med årene.
Les også: Riktig kost for småbarn
Nye retningslinjer
I avhandlingen konkluderer han med at den nåværende studien viste at det finnes rundt 137 000 overvektige barn i alderen 2-19 år i Norge. Problemet er at et flertall av disse barna blir overvektige som voksne, og det gir store utfordringer.
Les også: Fysisk aktivitet - barn og unge
Han skriver at denne utfordringen krever en tett oppfølging av barns vekst, med rutinemessige målinger av vekt og høyde. En slik vekstovervåking vil også måle effekten av studier rettet mot forebygging eller behandling av overvektige, eller effekten av statlige tiltak - som å øke prisene på sukkerholdige matvarer.
I Norge har rutinemessige målinger av skolebarn vært begrenset siden slutten av 1970-tallet. Dette vil nå bli endret, og nye retningslinjer fra Helsedepartementet vil trolig bli introdusert i 2010.
Júlíusson skriver også at overvektproblemet ikke løses av helsetjenesten alene, men at vi nå trenger en fornuftig helsepolitikk.
