Oppslukt av telefonen, overser barna

Dette ifølge en obervasjonsstudie som ble forhåndspublisert i tidsskriftet Pediatrics i mars 2014¹.

Smarttelefoner og nettbrett har blitt en viktig del av hverdagen, men det har tidligere ikke vært noen studier som har sett på hvordan familier bruker denne teknologien. Formålet med studien var å beskrive naturlige mønstre i bruk av mobile enheter hos omsorgspersoner og barn, for å lage hypoteser om hva slags effekt det har på samspillet mellom foreldre og barn.

Foreldres bruk av smarttelefoner og nettbrett på lekeplasser, i restauranter, eller på andre offentlige plasser med barn, har blitt kritisert i media. Bekymringen er at foreldre som er så oppslukt av noe annet, vil være mindre oppmerksomme på barna og la det gå utover barnas trygghet eller følelsesmessige velvære. Mobiltelefon og nettbrett blir også brukt til å holde barna rolige/passivisere dem.

Oppslukte foreldre var strengere/hissigere

Forskerne observerte 55 omsorgspersoner som spiste sammen med ett eller flere barn på en hurtigmatrestaurant. Observatørene skrev detaljerte feltnotater omkring alle sider av mobilbruken, og om atferden til barn og omsorgspersoner under måltidet. 40 av omsorgspersonene brukte smarttelefon eller nettbrett i løpet av måltidet. I ytterste fall var hovedengasjementet til den voksne bruken av telefonen/nettbrettet og ikke barnet. Dette ble avgjort ved hvor hyppig, hvor lenge og hvordan telefonbruken var. Barnas reaksjoner på bruken var alt fra at de underholdt seg selv, til eskalerende forsøk på å få oppmerksomhet. Forfatterne så også på hvordan omsorgspersonen håndterte slik atferd. Foreldre som var veldig oppslukt av smarttelefonen, reagerte ofte svært strengt og hissig på dårlig oppførsel fra barnet.

Et av eksemplene forfatterne nevner i denne sammenhengen, er hvordan en liten gutt flere ganger forsøkte å løfte morens ansikt opp fra telefonen, og bort fra skjermen. Morens reaksjon var å dytte gutten unna. Et annet eksempel var en mor som sparket gutten under bordet, fremfor å løfte hodet for å se hva som foregikk. Flere eksempler av denne typen var også å lese i studien.

Telefonsamtaler var mindre altoppslukende

Bruken blant de som tok opp en smarttelefon eller nettbrett i løpet av måltidet (40 av 55 gjorde det), varierte fra at den kun lå på bordet (gjaldt tre stykker), til å bruke den uavbrutt gjennom måltidet (gjaldt 16 stykker). Noen tok frem telefonen etterhvert - mens barna fortsatt spiste eller når den voksne så ut til å kjede seg (gjaldt åtte stykker). Noen av de voksne brukte telefonen kun i kort tid (9 stykker) til å ta en rask sjekk, sende en kort tekstmelding, eller svare på en innkommende samtale. Disse la bort telefonen straks de var ferdige, og de brukte den kjapt når barnet var opptatt med noe annet. Tre stykker hadde telefonen i hånden hele tiden mens de gjorde andre ting, slik at det så ut som om noe av oppmerksomheten konstant var på telefonen.

Telefonsamtaler var mindre altoppslukende enn annen bruk, ettersom foreldrene da likevel hadde øyekontakt med barna.

Langtidskonsekvenser?

Noen av barna så ut til å akseptere at de fikk lite oppmerksomhet, mens andre i økende grad gjorde ting for å få oppmerksomhet, noe som ofte ga negativ respons. At barn brukte smarttelefon eller nettbrett var mindre vanlig, men i de tilfellene de gjorde det, så det ut til å være for å underholde barnet, eller for å kontrollere oppførselen til barnet.

Barna var nesten alltid nysgjerrige på hva den voksne gjorde på telefonen.

Forfatterne konkluderer med at en stor andel omsorgspersoner var svært oppslukt av smarttelefonen eller nettbrettet sitt. Videre skriver de at de ikke kan trekke konklusjoner fra en observasjonsstudie som denne, men at den løfter frem flere hypoteser som kan undersøkes i senere kvantitative og kvalitative studier. Blant hypotesene de nevner er denne:

• Hva er langtidskonsekvensen av en omsorgsperson som er fysisk tilstede, men likevel fraværende?