Nyhetsartikkel

Hver tiende jente undervektig

Blant norske jenter på 17 år er hver tiende undervektig.

I marsutgaven av Samfunnspeilet, Statisistisk sentralbyrås (SSB) samfunnsmagasin, skriver samfunnsøkonom og statistikkrådgiver, Julie Kjelvik, om undervekt blant norske jenter.

Parallellt med at stadig flere av befolkningen blir overvektige, viser nye tall at hver 10. jente blant landets 17-åringer oppfatter seg selv som undervektig.

Les også: Hva er sunn vekt?

Vernepliktige jenter

Idag er også jentene sesjonspliktige, og alle gutter og jenter mottar et brev fra Vernepliktsverket om å fylle ut et spørreskjema om blant annet høyde og vekt det året de fyller 17 år. Tallene er altså oppgitt av de unge selv, ikke samlet ved objektive fysiske målinger.

SSB inkulderte kvinnene i vernepliktstatistikken i 2011. Den viser at snittjenta i Norge er 167 cm lang og veier 62 kilo. Dette betyr at den gjennomsnittlige 17-årige jenta har en BMI på 22,2 og er normalvektig.

Les også: Beregning av BMI

Store landsforskjeller

Kjelvik poengterer at det har vært stor oppmerksomhet rundt overvekt i helsedebatten de siste årene.

Blant jentene på 17 år kan ni prosent plasseres i gruppen overvekt eller fedme. Mens 11 prosent er undervektige, det vil si at de oppga høyde og vekt som gav en BMI lik eller lavere enn 18,5, som er definisjonen på undervekt.

Tallene viser at det er store forskjeller innad i landet. Mens 15 prosent av 17-årige jenter i Oslo var undervektige ut fra egne opplysninger, var kun 6 prosent innenfor kategorien overvekt/fedme.

I Finnmark er bildet et annet og tallene er omvendt: 16 prosent av jentene er overvektige, og 6 prosent er undervektige.

Når det gjelder gutter, har man registrert høyde og vekt i snart 150 år. Vernepliktige gutter har ikke blitt lengre de siste tiåra, men de er blitt tyngre. I perioden 1999-2009 økte snittvekta for gutter på sesjon med tre kilo, fra 73 til 76 kilo.

Blant guttene tilhører 12 prosent kategorien overvekt eller fedme på landsbasis, men variasjonene mellom fylkene er stor. Mens kun seks prosent av guttene i Oslo er overvektige eller sliter med fedme, er andelen dobbelt så høy i Hedmark, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark. I Finnmark er hele 18 prosent av guttene overvektige eller sliter med fedme.

Les også: Råd for et balansert kosthold

Lite oppmerksomhet

I studier av innvandrerbarn er det vanligst å se på overvekt. Men Kjelviks tall viser at blant jenter med innvandringsbakgrunn i alderen 16-24 år er 14 prosent undervektige.

Blant guttene er det annerledes - bare tre prosent av invandrerguttene er undervektige. Men hver fjernde gutt med innvandringsbakgrunn er noe overvektig eller overvektig (KMI er 25-29,9).

Kjelvik skriver i sin artikkel at mens overvekt får mye oppmerksomhet, er undervekt et begrep som knapt brukes og heller ikke tallfestes i dag. Basert på egenrapporterte opplysninger fra 17-årige jenter og gutter ser det ut til at undervekt er mer vanlig enn overvekt blant jenter, mens det er omvendt for guttene.

Hun skriver at undervekt blir sjelden studert isolert, men heller sett som et symptom på og som en effekt av ulike sykdommer.

Andre studier har også målt og veid ungdom, blant annet i Nord-Trøndelag gjennom HUNT-undersøkelsen i 1995-97. Den antyder at andelen undervektige økte fra slutten av 1960-tallet til da HUNT-undersøkelsen ble utført. Men ifølge Helsedirektoratet er verken nivå eller utvikling av undervekt blant barn og unge i dag dokumentert.

Kjelvik har sjekket ut følgende: om vi søker med stikkordene «undervekt» og «overvekt» på Helsedirektoratets nettsider, er treffene henholdsvis 1 og 66. Med dette som bakteppe kan man enten slutte at undervekt blant barn og unge ikke er et problem i Norge, eller at det er vanskelig å måle, siden barns kropp er i vekst og endring.

En annen forklaring kan være at å følge med på denne siden av utviklingen ikke blir prioritert siden fokus har vært på vektøkningen i befolkningen. Det kan også ha sammenheng med at undervekt ikke fører til helseproblemer i samme grad som overvekt.

Kilde: Statistisk sentralbyrå