Informasjon

Be om hjelp når du trenger det

Visste du at det er legens ansvar å forklare deg ting på en slik måte at du forstår det? Og at legen din ikke skal gi foreldrene dine opplysninger om helsen din dersom du har gode grunner for å ikke ønske dette? Det finnes ulike helsetilbud for unge. Ikke vær redd for å bruke dem.

Temaside om Korona

Ifølge Ungdata sier sju av ti ungdommer i 15 til 16-års alderen at de er fornøyd med egen helse1. Jentene oppgir at de har noe flere helseproblemer enn guttene. Det har siste årene vært en svak nedgang i andelen som angir å være fornøyd med egen helse. Undersøkelser fra 2017-2019 viste at rundt ti prosent av ungdommene som deltok i undersøkelsen hadde vært hos en psykolog. Andelen som oppgir å ha vært plaget med ensomhet i løpet av siste uken øker, og er hos jenter mellom 11 til 17 prosent og hos gutter mellom fire til åtte prosent.

Ungdommer har helsebekymringer

Vanlige helseproblemer hos unge er hodepine, magesmerter, vondt i ryggen, smerter i armer eller bein og psykiske plager som ensomhetsfølelse, depresjonsfølelse og angstsymptomer. Fokus på forebygging av sykdom øker i takt med blant annet økende kunnskap om ulike risikofaktorer. Kan hende har dette bidratt til at vi i større grad kjenner etter hvordan vi har det? Ungdommer flest har fra tid til annen helsebekymringer, og hos de fleste er dette forbigående.

Helsebekymringer og -plager betyr ikke nødvendigvis at du bør oppsøke en lege, for mange vil det være tilstrekkelig hjelp å snakke med noen de stoler på, en venn, noen i familien, eventuelt en lærer eller helsesykepleier på skolen. For andre vil det være riktig å gå til legen sin.

Ifølge britiske undersøkelser er det . En annen viktig faktor kan være tilgjengelighet - at det er enkelt å komme seg til legen, og at åpningstidene passer i forhold til skole og lignende. Ting som kan hindre ungdom i å ta kontakt med legen sin når de har et problem, er at de ikke vet hva legen kan hjelpe dem med, eller at de ikke får foreldrenes samtykke til å gå til legen.

Du kan bytte lege

Dersom du har et problem du vil ta opp med en lege, men ikke er fornøyd med legen eller legekontoret du har - eller av andre grunner vil ha en annen lege, kan du bytte fastlege inntil to ganger i året. For eksempel kan det hende at du vil ha en lege av samme kjønn som deg eller du vil ha en annen lege enn den som foreldrene dine bruker. Men du er avhengig av å finne en lege som har ledig plass til deg, mange leger har fulle pasientlister. Er du over 16 år, så kan du bytte lege selv. Er du under 16 år, må du få foreldrene dine til å hjelpe deg.

Du kan selv bestille timer til legen, eller møte opp på legekontoret dersom du har et problem. I følge pasientrettighetslovens § 3.4 skal både du og foreldrene dine, eller andre med foreldreansvar, informeres, dersom du er under 16 år. Men er du mellom 12 og 16 år, skal opplysninger ikke gis til foreldrene dine eller andre med foreldreansvar, når du av grunner som bør respekteres, ikke ønsker dette. 

Legen og helsesykepleieren har taushetsplikt

Noe av det unge angir som svært viktig når de går til lege, er at han eller hun har taushetsplikt og ikke sier noe videre om det de forteller. Dersom du er over 16 år har foreldrene dine ikke lenger innsynsrett i journalen din. Er du mellom 12 og 16 år kan du be om at foreldrene dine ikke får innsyn i opplysninger dersom det er gode grunner til dette. Eksempler kan være informasjon om seksuell helse, prevensjon eller lette psykiske problemer. I spesielle tilfeller vil andre hensyn være viktigere enn taushetsplikten, slik som ved omsorgsssvikt eller mishandling av barn i hjemmet som utløser en plikt hos helsepersonell til å varsle til barnevernet. Er du usikker på taushetsplikten i forbindelse med det du vil snakke om, så spør lege eller helsesykepleier hva de eventuelt må fortelle videre.

Legen skal snakke slik at du forstår

Mange kan synes at det er vanskelig å forstå hva legen mener. Det kan være at legen din bruker et vanskelig språk, eller det kan hende at du får veldig mye informasjon på en gang. Ikke vær redd for å spørre legen flere ganger om det samme, hvis du ikke forstår det, eller dersom du har glemt noe legen har sagt til deg før. Du kan også be om å få skriftlig informasjon, så er det lettere for deg å huske ting også når du kommer hjem.

Ifølge pasientrettighetslovens § 3.5 skal informasjonen legen gir, være "tilpasset mottagerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring, og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte." Det er også legens ansvar å forsikre seg om at du har forstått det hun har fortalt deg, og hva det vil bety for deg.

Selv om du er over 16 år, kan det fortsatt være tilfeller der det kan være godt å dele bekymringer eller problemer med foreldrene dine, eller eventuelt andre du stoler på. Ikke vær redd for å involvere eller ta med deg foreldrene dine til legetimen dersom du ønsker det.

Helsestasjon for ungdom

Et alternativ til legen kan i noen tilfeller være din lokale helsestasjon for ungdom. Dit kan du dra hvis du trenger noen å snakke med. Det kan være du vil snakke om kjærlighet, seksualitet, prevensjon, seksuelt overførbare sykdommer, problemer i hverdagen, rus, spiseforstyrrelser, uønsket graviditet, abort eller andre ting. Du kan også få hjelp med å skaffe prevensjon eller nødprevensjon. Noen helsestasjoner tilbyr undersøkelse for smitte av kjønnssykdommer, eller du kan få informasjon og i en del tilfeller gjennom denne en avklaring.

Dersom det er noe de ikke kan hjelpe deg med på helsestasjonen, kan de skaffe deg en henvisning til noen som kan hjelpe deg. Tilbudet gjelder for gutter og jenter mellom 13 og 20 år (eventuelt opptil 25 år noen steder), og er på de fleste steder gratis. De som jobber på helsestasjon for ungdom, har taushetsplikt, og du behøver ikke å bestille time på forhånd.

Enten du velger å snakke med legen din, helsestasjonen eller foreldrene dine, så skal du være klar over at disse tjenestene finnes, og at det finnes mange som kan hjelpe deg med dine helseproblemer og bekymringer - dersom du bare tar kontakt.

Vil du vite mer?

  • Mobbing
  • Rødming
  • Svetting
  • Akne
  • Menstruasjonssmerter
  • Gratis p-piller
  • Piercing
  • Anoreksi
  • Doping
  • Ungdom og kreft
  • Zanzu, informasjon om seksuell og reproduktiv helse på 7 språk

 

Kilder

Referanser

  1. Bakken, A. (2019). Ungdata. Nasjonale resultater 2019, NOVA Rapport 9/19. Oslo: NOVA, OsloMet www.hioa.no