Nyhetsartikkel

Rister barna til døde

Med jevne mellomrom oppstår alvorlige hodeskader og død hos spedbarn som har blitt kraftig ristet. En gjennomgang av tilståelser viser at gjerningsmannen/overgriperne ofte gjentar dette, fordi de opplever at ristingen fører til at barnet "sovner".

Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

Dette viser en artikkel som ble forhåndspublisert på nett i amerikanske Pediatrics i august 20101. Artikkelforfatterne har gått igjennom bevismateriale fra 112 rettssaker i Frankrike i perioden 2002-2009, hvor årsaken til omfattende hodeskader hos barn ble funnet å være voldsom risting og hodeskade.

Les mer om shaken baby syndrom her.

Risiko for alvorlige hjerneskader

Forfatterne sammenlignet 29 saker hvor gjerningsmannen tilsto å ha vært voldelig mot barnet, mot 83 saker hvor ingen tilståelse forelå.

Påført hodeskade er en viktig årsak til alvorlige hjerneskader hos spedbarn. Et tema som har vært omfattende og kontroversielt, er om risting er nok til å forårsake disse omfattende hjerneskadene.

Voldelig risting antas å utsette spedbarna for hjerneskader fordi hjernen som følge av de kraftige og bråe hodebevegelsene støter mot den beinede hodeskallen. Dette fører til blødninger i tilknytning til hjernehinnene (subduralblødning, subaraknoidalblødning) og i øyets netthinne, noe som fører til hjerneskader som følge av nedsatt sirkulasjon til nervevev i hjernen eller øynene. Ofte er det en CT-undersøkelse som først avdekker subduralblødning, og som gir ett av de diagnostiske sporene.

Tilståelser i slike saker er uvanlige

Ettersom gjerningsmenn/overgripere sjelden innrømmer å ha påført barnet skaden, vet man lite om nøyaktig hva som har skjedd, og når det har skjedd.

Det unike med denne studien er at det sannsynligvis er første gang medisinske forskere har gjennomgått gjerningsmennenes tilståelser av voldsom risting av spedbarn, og sett på denne informasjonen opp mot medisinske funn, for å få innsikt i årsaken til skaden. Tilståelser i slike saker er uvanlige.

I 83 av sakene var det ingen innrømmelse av en årsakssammenheng mellom volden som ble påført barnet, og barnets symptomer. I 19 tilfeller oppga overgriperen å ha ristet barnet kraftig for å få liv i barnet i forbindelse med en tilsynelatende livstruende situasjon. I 28 tilfeller ble en mindre ulykke rapportert som årsak til skaden (lite fall eller lignende). I 36 tilfeller ble det ikke oppgitt noen spesiell hendelse i forbindelse med skaden. Ofrene i sakene var 85 gutter og 27 jenter. Gjennomsnittsalderen var på ca. fem måneder. De yngste ofrene var bare noen uker, mens det eldste offeret var syv år.

Hvilke skader og hvem var overgriperen

Av de 112 hadde 27 prosent bruddskader, 47 prosent hadde bloduttredelser og 88 prosent hadde netthinneblødninger. Det vanligste symptomet var kramper, som oppstod hos 62 prosent. Subduralblødning ble funnet flere plasser hos 111 av de 112 barna. Det var ingen betydelige forskjeller mellom gruppene med eller uten tilståelser.

I gruppen der gjerningsmannen hadde tilstått, var det totalt 29 ofre. Ni av disse døde av skadene de ble påført. Tidligere tegn på vanskjøtsel ble funnet i pasientjournalen til 27 prosent av barna.

I 45 prosent av sakene var det far eller stefar som var gjerningsmann. I 27 prosent av tilfellene var det mor, i 21 prosent av tilfellene var det barnepasser, i en sak var det barnets tenåringsbror, og i ett tilfelle der offeret var en syv år gammel gutt, var det mor og stefar som stod for mishandlingen.

Over halvparten ble ristet gjentatte ganger

Alle disse beskrev å ha ristet barnet voldsomt. Alle barna ble grepet under armene og ristet voldsomt, noen ganger samtidig som de fikk voldsom kjeft. I fem av tilfellene ble overgrepet avsluttet med at barnets hode fikk et voldsomt møte med sengen (f.eks ved at det ble kastet mot sengen).

I 45 prosent av tilfellene ble ristingen beskrevet som et engangstilfelle. I seks av disse tilfellene oppga overgriperen at symptomene oppsto umiddelbart etter ristingen. I seks saker ble barnet lagt i seng umiddelbart etter ristingen og symptomene ble ikke oppdaget før flere timer etter at skaden ble påført.

I 55 prosent av tilfellene ble gjentatte episoder med voldsom risting beskrevet. Antallet ble oppgitt fra å være to ganger til 30 ganger. Enkelte beskrev at ristingen hadde foregått daglig i flere uker eller måneder.

10 av gjerningsmennene beskrev at "barnet sovnet etter ristingen". Alle disse rapporterte at de gjentok ristingen fordi det stoppet barnets gråt. Fem overgripere innrømmet at hodet fikk et støt. I fire av disse tilfellene døde barnet. Ett av disse barna hadde også brudd på hodeskallen. To andre barn hadde også brudd på hodeskallen, til tross for at det ikke forelå noen innrømmelse av hodeskade.

At barna sovnet etter ristingen, er sannsynligvis et umiddelbart symptom på skade.

Alle mistanker om barnemishandling bør meldes

Alle overgriperne som tilstod, beskrev at det voldelige angrepet på barnet var et resultat av utmattelse og irritasjon i forbindelse med spedbarnets gråt.

Å vite at ristingen oftest har pågått og blitt gjentatt over tid, kan være med på å forklare hvorfor det kan være vanskelig å tidfeste skadene. Forfatterne understreker at leger bør være på vakt ved funn av blåmerker og bloduttredelser og/eller uforklarlige symptomer. Kanskje kunne flere slike tilfeller vært unngått, dersom noen oppfattet faresignalene i tide.

Alle som har mistanker om at barn blir utsatt for risting eller andre former for mishandling, bør umiddelbart melde mistanken til barnevern eller politi. Hovedmålet er å forhindre nye voldelige episoder mot barnet, barnets søsken eller til og med andre barn i nærområdet.

I et tidligere intervju vi har publisert om barnemishandling, påpeker barnelege Geir Øivind Borgen ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), at alt for få rapporterer mistanke om barnemishandling til politi og barnevern.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Adamsbaum C, Grabar S, Mejean N, Rey-Salmon C. Abusive head trauma: Judicial admissions highlight violent and repetitive shaking. Pediatrics 2010; Forhåndspublisert på nett, august: . pediatrics.aappublications.org