Informasjon

Selvtillit og selvbilde

Begrunnet ros og opplevelser av å mestre gir et positivt selvbilde. For mye kritikk og mangel på varme, eller masse ubegrunnet ros, gir et ubalansert selvbilde. - Det er vanskelig å skape et individ. Det å bli menneske er en konstruksjon der byggherren bare har en viss kontroll, sier Øyvind Kvello, som er førsteamanuensis i psykologi.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold


Selvtillit er et folkelig uttrykk for positiv selvoppfatning. Det betyr at du er selvsikker, stoler på deg selv og mener at du er en god nok person.

- Selvoppfatning er et sentralt begrep innen hverdagsliv, kultur - romaner og teater. Ofte er selvbildet noe vi bruker for å beskrive noen. Det er nesten som om det er personligheten det er snakk om. Vi kan for eksempel si at en person er selvsikker, skråsikker, har et oppblåst selvbilde, eller virker usikker på seg selv. Selvoppfatning er alt du tror, tenker, føler og antar om deg selv. Når du så vurderer din selvoppfatning, sier det noe om du selv synes at du er en bra nok person - at du har en bra selvaksept, sier Øyvind Kvello. Han er førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved Psykologisk institutt, NTNU i Trondheim. Kvello har bred erfaring med utredning i barnevernssaker, fra det kommunale hjelpeapparatet og fra spesialisttjenesten.

Øyvind Kvello (bilde)
Øyvind Kvello (bilde)

Ordene selvbilde og selvoppfatning har samme betydning. Selvaksept er hvor bra man opplever å være som person, altså selvtilliten.

Dominant behov for å akseptere oss selv

Hvilken betydning har det for et barn - eller en voksen - å ha et godt selvbilde?

- Selvoppfatning og selvbilde preges av hvem du er og miljøet du vokser opp i. Hva slags selvbilde du har, er av stor betydning. Det er så nært knyttet til motivasjon og livskvalitet. Har du høy selvaksept, tror du at du vil mestre oppgaver, og du legger mye krefter i å klare oppgavene. Og med en slik holdning er det større sjanse for at du faktisk klarer det. Du får bekreftet at du har rett, noe som gir enda bedre selvaksept. Har du derimot lav selvaksept, fungerer det gjerne motsatt. Tror du at du ikke vil klare noe, legger du ikke så mye krefter i det. Da er det mindre sjanse for at du lykkes, og du får bekreftet at du ikke klarte det. Vi vet at alle er født med et dominant behov for å akseptere seg selv. Vi vet også at folk som ikke aksepterer seg selv, i stor grad har psykiske problemer. Denne gruppen ønsker å akseptere seg selv, sier Kvello.

Hvis du vet at du er en person som er verdt å like, synes du det er gøy å møte andre. Tror du at andre synes du er kjedelig og ikke liker deg, så synes du ikke det er så kjekt.

- Det er vondt å møte folk som ikke liker seg selv. Som ser bort istedenfor å møte blikket ditt, og som unnviker kontakt med andre. Da blir du sosialt sett litt handikappet. Når du begynner å føle at du ikke er verdt å like, vil mange unngå sosiale situasjoner eller bli veldig klamrende og innsmigrende. Ikke noe av dette gir noen særlig lykkefølelse, sier Kvello.