Nyhetsartikkel

Søsken av barn med funksjonsnedsettelse

Hvordan er det å ha en bror eller en søster med nedsatt funksjonsevne?

Hopp til innhold

Barn som vokser opp med søsken med funksjonsnedsettelser - hvordan er deres livssituasjon? Og hvordan påvirker det dem senere i livet?

Jan Tøssebro er professor ved NTNU og direktør ved NTNU Samfunnsforskning i Trondheim og har lenge forsket på funksjonshemmedes levekår i Norge. I et stort prosjekt har han sammen med sine kolleger fulgt et utvalg familier med funksjonshemmede barn som er født i årene fra 1993 til 1995 og gjennom hele oppveksten.

Forskerne fra NTNU undersøkte også søsken til barna med funksjonsnedsettelse. Dette resulterte i rapporten: ”Som alle andre? Søsken til barn og unge med funksjonsnedsettelse." Studien er gjennomført fra desember 2011 til november 2012, med innsamling av data i form av både spørreskjema og kvalitative intervju. Et sentralt spørsmål i studien var: I hvilken grad skiller søsken seg fra andre på samme alder? Formålet var å fremskaffe kunnskap om ressurser og risikofaktorer knyttet til det å vokse opp som søsken til barn med nedsatt funksjonsevne.

Klarer seg veldig godt

Tøssebro forteller at bildet i internasjonal forskning på dette temaet spriker. Noe forskning viser at søsken blir frustrerte og føler seg oversett. Mens annen forskning tyder på at det er vanskelig å se noen forskjell blant søsken av barn med funksjonsnedsettelse i forhold til andre søsken. De forskjellene som er, er i så fall små.

- I vår forskning ser vi begge deler, sier han til NHI.no.

- Når søsken forteller oss om sin oppvekst, forteller de om belastninger og risikofaktorer. De blir tidlig voksen, må vise hensyn og ta ansvar. De skiller seg ut fra andre barn ved at de har andre erfaringer. De vet noe om ekstra belastninger, og livssituasjonen er litt annerledes, men samtidig: De kvantitative undersøkelsene viser at søsken av barn med funksjonsnedsettelse er som alle andre. De vil ha seg frabedt å bli sykeliggjort og stakkarsliggjort, og de etterlyser ikke mer støtte fra hjelpeapparatet, sier han.

Det kan derimot virke som at disse barna blir mer rustet til det som venter dem senere i livet.

- Det ser ut som de klarer seg veldig godt. De gjør det også bedre på skolen enn andre barn. Dette kan tolkes som at de har en bedre egenkontroll, at de ikke vil lage problemer og at de har et behov for å være voksen og flink, sier Tøssebro.

Han understreker at hovedbudskapet er at barna stort sett mestrer dette med å vokse opp i en anderledes familie. Det virker som at det å ha solidaritet med søsken med funksjonsnedesettelse blir en mestringsressurs som de kan bruke senere i livet. Dette gjelder også foreldrene.

Likevel er det viktig å merke seg at søsken gjerne opplever belastende erfaringer i forbindelse med sin familiesituasjon. De kan oppleve at foreldre har mindre tid og at de får flere arbeidsoppgaver enn andre barn på samme alder. Dette skal tas på alvor, samtidig som at de fleste vokser opp uten nevneverdige vansker.

- Barna føler seg normale, og de ønsker å være normale. Men erfaringene de har ervervet seg, er ikke de samme som alle andre. Barna er klar over dette, men ser ikke på det som belastende – heller som en ressurs, sier Tøssebro.