Nyhetsartikkel

Tidlig identifisering av barn i risiko

- Allerede ved 1 og 1/2 års alderen kan vi oppdage om barn står i fare for å få vedvarende atferdsvansker gjennom barne- og ungdomsårene. Dette er funn som gjør det mulig å sette inn forebyggende tiltak tidligere enn vi gjør i dag, sier Anne Kjeldsen.

Anne Kjeldsen er spesialist i klinisk psykologi ved Folkehelseinstituttet. Foto: Rose Annesdatter Taraldsen.

Hopp til innhold

Anne Kjeldsen er spesialist i klinisk psykologi og arbeider ved Folkehelseinstituttet. Hun forsvarte i 2013 sin doktogradsavhandling som konkluderer med at risiko for at atferdsproblemer hos barn vil vare ved over lengre tid, kan oppdages allerede ved 18 måneders alder. Første del av doktorgradsarbeide ble publisert i Journal of Applied Developmental Psychology i januar/februar utgaven i 20141.

De tidlige faktorene som hang sterkest sammen med barnets utvikling, var problemer i forholdet mellom mor og far, foreldres helsesituasjon, og familiens levekår. Dette er bare noen av funnene Kjeldsen gjorde i sitt doktorgradsarbeide.

Belastninger knyttet til parforhold og levekår

Kjeldsen brukte Topp-studien ved Folkehelseinstituttet som bakgrunn. - Å kunne bruke langtidsstudier i slikt arbeid, gir oss et unikt overblikk, sier Kjeldsen.

Topp-studien fulgte 939 barn i en periode på over 17 år, fra 18-måneders alder. Studien ble startet i 1993 av psykolog Kristin Schelderup Mathiesen. Deltagerne var i hovedsak etnisk norske, slik befolkningen var da studien ble startet. Undersøkelsene er basert på spørreskjema som ble fylt ut av en av foreldrene da barna var små (oftest mor), og etterhvert fikk mødrene, fedrene og barna (ungdommene) hver sine skjema.

- Da barna var 18-måneder gamle, fant vi to forhold som var unike for de som hadde stabilt høye nivåer av atferdsproblemer fra 1 1/2 til 14 1/2 års alder, og som skilte disse barna fra de som fulgte andre utviklingsforløp. Disse forholdene var belastninger knyttet til parforholdet og familiens levekår, og til partnerens helse, sier Kjeldsen.

I tillegg spiller mors alder inn. Jo eldre mor er, jo lavere er risikoen for vedvarende atferdsvansker.