Basert på informasjon fra RELIS1
Allergi er en tilstand som skyldes overømfintlighet (hypersensitivitet) overfor stoffer som vi spiser, puster inn, får på øynene, får injisert gjennom sprøyte eller som kommer i kontakt med huden. Hypersensitiviteten fører til en unormal reaksjon fra immunsystemet, som er kroppens forsvarssystem.
Vanligvis skal immunsystemet beskytte oss mot angrep fra mikroorganismer som bakterier og virus. Det dannes antistoffer som dreper eller nøytraliserer bakterier og virus. Ved allergi dannes slike antistoffer mot normalt harmløse stoffer som kalles allergener.
Ved en allergisk reaksjon vil cellene i immunsystemet frigjøre kjemiske stoffer (blant annet histaminer) som forårsaker de allergiske reaksjonene, for eksempel økt utskillelse av væske og slim i nese og øyne, sammentrekning av luftrørene slik at det blir tyngre å puste (astma) og hudforandringer som rødhet, hevelse og kløe (elveblest).
De vanligste allergiske lidelsene er høysnue, eksem, astma og matvareallergi.
Forekomst av allergi
Allergier er vanlige. Ett av ti barn vil kunne ha symptomer på astma eller eksem, enda flere har høysnue. I mange tilfeller dreier det seg om en arvelig tilstand. Hvis en av foreldrene har allergi, er sjansen cirka 50 prosent for at barna blir allergiske. Er begge foreldrene allergiske, øker risikoen til cirka 75 prosent. Men hos én til to av ti med allergi, foreligger det ikke allergi i familien.
Allergier er som regel mest uttalte i barne- og ungdomsårene. I voksen alder blir plagene ofte mildere.
Det finnes et godt utvalg av medisiner som dels forebygger og dels brukes til å dempe allergiplager. Generelt anbefales at gravide bør være forsiktige med inntak av medisiner under graviditeten.