Nyhetsartikkel

- Alltid riktig å involvere pasienten mest mulig

Det var nok lettere å være doktor før, da pasientene i mindre grad fikk valgmuligheter, mener professor Kjell Åsmund Salvesen ved kvinneklinikken på St.Olavs Hospital. -Men det er alltid riktig å involvere pasienten mest mulig. Du skal være "den gode lege", sier han.

Kjell Åsmund Salvesen.

Hopp til innhold

Ved en rekke medisinske problemstillinger er det ikke nødvendigvis én løsning som på alle måter er den beste. Både leger og pasienter blir - eller ønsker å bli - stilt ovenfor valg som kan få en avgjørende betydning for liv og helse. Innen fødselsmedisin er vanlige problemstillinger valg av forløsningsmetode ved seteleie eller etter tidligere keisersnitt, og fosterdiagnostikk - fostervannsprøve eller ikke? Skal legen ta avgjørelsen alene, eller bør valgene legges åpne?

NHI.no har møtt flere fagpersoner som møter disse utfordringene jevnlig. En av dem er Kjell Åsmund Salvesen, som er professor og overlege ved Kvinneklinikken på St. Olavs Hospital i Trondheim.

Dette er den andre artikkelen i denne serien. De andre intervjuene finner du her:

Involver pasienten mest mulig

- Det er alltid riktig å involvere pasienten mest mulig. "Den gode lege" vil alltid gjøre pasientens beste og må derfor involvere han eller henne. Dette lærer vi om tidlig i medisinstudiet. Spesielt for mitt fagfelt er at det oftest involverer en tredje person, det ufødte barnet. Noen ganger handler du til beste for det ufødte barnet, men kan påføre mor skade. Andre ganger kan hensynet til mor, gjøre at man ikke handler til beste for barnet. Legen kan noen ganger tenkes å ha en egen interesse i at hun skal ta et spesielt valg. Dette kan for eksempel være økonomiske årsaker eller behandlingsprestisje. Det er viktig å være bevisst på at det kan være motstridende interesser. Mange sykehus har kliniske etikk-komiteer som er trenet i å se saken fra synsvinkelen til alle involverte parter, og veie disse synene opp mot hverandre. I det daglige møtet mellom behandler og pasient, er det sjelden man bruker slike komiteer, sier Salvesen.

- Du vil involvere pasienten mest mulig og gi saklig medisinsk informasjon, men det er ikke nødvendigvis alltid like lett for kvinnen å ta imot dette. Kanskje kommer hun glad og fornøyd inn til en ultralydundersøkelse, og så finner vi noe galt. Kanskje sitter legen og sier noe om risikoen for det ene eller det andre, mens kvinnen på sin side kan være ute av stand til å ta imot informasjonen på det tidspunktet. Du må prøve å "lukte deg" frem til om pasienten er mottagelig for informasjon. Noen ganger er det helt umulig. Dersom pasienten bor langt fra sykehuset, og du får et nedslående prøvesvar som du må overlevere på telefon, er dette vanskelig, sier Salvesen.