Assistert befruktning - det du trenger å vite

For å bli gravid kreves det at en eggcelle smelter sammen med en sædcelle, og at det befruktede egget fester seg i livmorveggen. Blant par som prøver å bli gravide, vil rundt 80 prosent lykkes i løpet av ett år. De parene som ikke blir gravide etter ett år med aktiv prøving, klassifiseres som infertile. Dette er i henhold til WHO sin definisjon av infertilitet. I Norge dreier det seg om mellom 3000- 4000 nye par hvert år.

- Det er normalt at det kan ta tid å bli gravid. At damer under 35 år prøver i et år før det klaffer, er ikke uvanlig. Men damer som er over 35 år, bør ikke vente mer enn seks måneder før de får en vurdering, sier Liv Bente Romundstad, gynekolog ved Spiren fertilitetsklinikk i Trondheim til NHI.no.

Hvert år gjøres det omtrent 7000 behandlinger med assistert befruktning i Norge. De siste årene er det født omtrent 2000 barn per år som er unnfanget ved hjelp av assistert befruktning.

- Om man lykkes, avhenger av mange forhold, blant annet kvinnens alder og hva som er årsaken til infertiliteten. Rundt 75 prosent av parene som får assistert befruktning, lykkes med å få barn i løpet av flere stimuleringsforsøk, forteller Romundstad.

I denne artikkelen svarer gynekologen på spørsmål rundt assistert befruktning. Hva det er, hvordan man går fram og hvilken behandling som kan gis.

Utredning

Aller først: Assistert befruktning er inseminasjon eller prøverørsbehandling.

Når et par vurderer om de trenger hjelp til å bli gravid, starter det hele med å undersøke fruktbarheten. Kanskje er de som søker hjelp bekymret eller ønsker å få en pekepinn på hvordan det står til med fruktbarheten (fertilitetsveiledning).

Neste steg er en utredning der man forsøker å finne årsaken til at paret ikke lykkes i å bli gravid. Og det er denne utredningen som kan gi svar på om paret trenger behandling.

- Når bør par ta kontakt for å få hjelp?

- Som regel starter vi utredning et år etter at paret har forsøkt å få barn på egen hånd. Men det kan være flere grunner til ikke å vente så lenge. Dersom kvinnen er under 35 år, har regelmessige menstruasjoner og er frisk, anbefaler vi at paret forsøker minst 12 måneder på vanlig måte, sier Romundstad.

Dersom kvinnen har sjeldne eller uregelmessige menstruasjoner og eggløsninger eller er over 35 år, kan det være greit å ta kontakt tidligere.

- Vi ser at mennene i økende grad tar kontakt tidligere for å få undersøkt sædkvaliteten. Det er positivt at mennene tar ansvar og viser initiativ, sier Romundstad.

- Hva innebærer en utredning?

- En utredning starter gjerne med at kvinnen tar blodprøver for hormonanalyser før paret møter til utredning. I løpet av det første møtet på klinikken har gynekologen en samtale med paret. Det tas opp sykehistorie i forhold tidligere sykdommer og tilstander som kan påvirke fruktbarheten, kartlegges. Samleiefrekvens, timing i forhold eggløsning og eventuelle problemer med seksuallivet blir også diskutert. Det gjøres alltid en gynekologisk undersøkelse av kvinnen med ultralyd av kvinnens livmor og eggstokker. Funn ved ultralydundersøkelsen og svar på hormonanalysene ligger til grunn for vurderingen av kvinnens eggstokkreserver. Hos enkelte kvinner er det aktuelt å undersøke om det er normal passasje i egglederne. Dette gjøres enten ved hjelp av en kontrastundersøkelse eller ved laparoskopi med fargepertubasjon. Livmorhulen kan undersøkes ved hjelp av hysteroskopi, forteller Romundstad.

- Hvilke prøver tas av mannen?

- Mannen leverer en sædprøve som blir analysert. Sædprøven gir informasjon om kvaliteten på mannens sæd. I en sædprøve telles sædcellene og man ser på bevegelse, konsentrasjon og utseende. Hvis man ser tegn til nedsatt sædkvalitet, kan dette også skyldes en infeksjon, for eksempel influensa, så prøven bør tas på nytt etter noen måneder. Ved nedsatt kvalitet på sædprøven hos mannen vil det bli tatt hormonprøver og eventuelt genetiske prøver av mannen. Mannens underliv blir også undersøkt med ultralyd for å utelukke underliggende sykdom som årsak til nedsatt sædkvalitet, sier Romundstad, og forteller videre at hvis sædprøven er uten sædceller, kan det likevel være sædceller enten i bitestikkelen eller i selve testikkelen. Det er også viktig å finne ut om det er et såkalt avløpshinder, enten at sædstrengen mangler eller er skadet.

- Man kan da gjøre en kirurgisk uthenting. Når spermier hentes fra bitestikkelen, heter det PESA og når det hentes fra testikkelen, heter det TESA (testikulær sperm aspiration), forteller hun.

Ved TESA eller PESA får man ofte et lavt antall sædceller slik at man oftest velger mikroinjeksjon (ICSI). Dette betyr at en sædcelle injiseres direkte inn i eggcellen. TESA eller PESA er egnet behandling hos par der mannen er sterilisert fra før. Etter at spermier er hentet ut, vil befruktningsmåten ofte være ICSI - dette for å i størst mulig grad sikre at man oppnår befruktning. Ved nedsatt kvalitet på sædprøven, eller der det er ingen spermier i prøven, anbefaler vi kontroll med ny sædprøve etter 6-8 uker. Dette skyldes at det tar 70 dager å lage nye spermier.