Informasjon

Mange vet for lite om parvovirusinfeksjon i svangerskapet

Den femte barnesykdom er en forholdsvis uskyldig barnesykdom, men om en gravid blir smittet, kan det forårsake alvorlige komplikasjoner og i verste fall fosterdød. Men det er ikke alt helsepersonell som er klar over sammenhengen mellom femte barnesykdom og parvovirusinfeksjon i svangerskapet. Det er også ukjent for mange at en slik infeksjon hos fosteret kan behandles.

Temaside om Korona

I følge artikkelen "Parvovirus B19-infeksjon - en livstruende fostersykdom", som ble publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening i september 20041, er sannsynligvis en tredel av gravide i Norge mottagelige for parvovirus B19-infeksjon. De som er spesielt utsatte for infeksjonen, er kvinner med barn i skolealder, lærere og førskolelærere.

Et problem at kunnskapen ikke har nådd ut

Bjørn Backe
Bjørn Backe

I intervju med ekteparet Grevstad som mistet sitt ufødte barn i svangerskapsuke 22 på grunn av en parvovirusinfeksjon, fortalte paret at verken legekontoret de brukte, eller helsestasjonen, hadde noen kjennskap til sammenhengen mellom femte barnesykdom og parvovirusinfeksjon i svangerskapet. NHI.no har vært i kontakt med flere allmennleger, ingen av dem hadde noen kjennskap til dette. Noen leger mente at det heller ikke var noe poeng å vite om det, ettersom det ikke var noe man kunne gjøre for å redde fosteret. Men et foster som blir smittet av parvovirus i mors liv, kan reddes om det oppdages i tide.

- Det er et problem at kunnskapen om dette ikke har kommet ut. Det er viktig at man lærer om dette fordi det kan behandles effektivt, og fordi dette er den viktigste kilden til at barn dør i mors liv på grunn av virusinfeksjon, sier Bjørn Backe, som er professor og overlege i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved NTNU og St.Olavs Hospital i Trondheim. Samtidig understreker han at det er sjelden barn dør i mors liv, og at parvovirusinfeksjon i svangerskapet heldigvis ikke er en vanlig tilstand.

Umulig å forebygge

- Hvorfor blir det ikke tatt blodprøver rutinemessig ved for eksempel den første svangerskapskontrollen, for å undersøke om mor er mottagelig for parvovirusinfeksjon?

- Det er klart at det kan diskuteres om det burde vært tatt slike prøver ved svangerskapskontrollen. Vi vet at ca. 30 prosent av de gravide er mottagelige. Spørsmålet er hva vi skal gjøre med disse - ettersom det er så vanskelig å beskytte seg mot smitte. Dette er fortsatt et uløst problem. Dersom en gravid førskolelærer lurer på om hun er mottagelig, er det mulig å undersøke dette med en enkel blodprøve. Viser det seg at hun er mottagelig, vil det fortsatt ikke være grunnlag for å råde henne til å holde seg borte fra barn resten av svangerskapet. Men hun kan kanskje være mer oppmerksom på symptomer på en parvovirusinfeksjon, sier Backe.

Blant kvinner som gjennomgår en parvovirusinfeksjon i svangerskapet, blir fosteret smittet i ca. en tredjedel av tilfellene. Av disse er det ca. 5-14 prosent som blir så syke at de kan dø av det.

- Dette er tall som monner litt. I artikkelen i Tidsskriftet står det at 5-10 prosent av tilfeller av fosterdød i mors liv skyldes parvovirusinfeksjon. Så det er helt klart en av de store utfordringene vi møter. Problemet er som sagt at vi ikke vet hvordan vi skal beskytte de gravide. Hos barn gir infeksjonen nokså karakteristiske symptomer, men det gjør det ikke hos voksne. Der er det gjerne influensaliknende symptomer, og de fleste vet ikke at de har hatt den femte barnesykdommen. Har man et sykt barn i huset, er risikoen for å bli smittet 50 prosent. Når barnet får det karakteristiske utslettet, har man allerede vært utsatt for smitte i lang tid. Det finnes foreløpig ingen vaksine, og vi kan ikke lage konsentrasjonsleire for gravide kvinner. Det er heller ikke et alternativ at gravide skal sette bort barna de har fra før for å unngå smitte, eller flytte ut i svangerskapet. Derfor er det veldig viktig med økt oppmerksomhet rundt dette - både blant helsepersonell og blant de gravide selv, slik at de som blir smittet, blir fulgt opp, sier Backe.

Viktig å øke oppmerksomheten rundt temaet

Det varierer hvor mye tid som går fra mor blir syk til fosteret blir sykt. I noen tilfeller kan dette skje i løpet av et par uker, i andre tilfeller kan det ta flere måneder.

Backe bekrefter at det er vanskelig å få ut informasjon til alle som driver med svangerskapsomsorg, om at parvovirusinfeksjoner kan være farlige, og at det finnes effektiv behandling.

- Det du har fortalt, tyder på at ikke alle allmennleger kjenner godt nok til dette, og at kunnskapen ikke er godt nok spredt. Ved medisinstudiet og for de som utdanner seg til jordmødre, blir det undervist i sammenhengen mellom parvovirusinfeksjon i svangerskapet, femte barnesykdom og fosterdød. Det er også omtalt i lærebøker og det har blitt publisert artikler i Tidsskriftet. Det er synd at denne informasjonen ikke har nådd frem, sier Backe.

Backe tror at det er viktig at temaet blir omtalt i både fagpresse og i offentlige medier for å øke oppmerksomheten rundt temaet.

- De aller fleste oppfatter den femte barnesykdom som ufarlig, men det er viktig å vite at det kan føre til skade på fosteret, og at fosteret i verste fall dør i mors liv. Dette kan diagnostiseres og behandles effektivt, sier Backe.

Ofte nok med en blodoverføring

Behandlingen består i at det gis blodoverføring til fosteret i livmoren.

- Behandlingen er den samme som blir gitt ved Rhesus immunisering. Parvoviruset gjør at barnets benmarg slutter å lage røde blodlegemer, noe som gir alvorlig anemi - blodmangel. Dette gir forandringer hos barnet som kan ses på ultralyd - med blant annet væske i bukhulen og brysthulen. Dette behandles med blodoverføring, og deretter overvåkes fosteret ved jevnlige ultralydundersøkelser gjennom resten av svangerskapet, sier Backe

Selve blodoverføringen utføres ved få sykehus i Norge. De fleste skjer ved Nasjonalt senter for fostermedisin ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Blodoverføringen gjøres ved hjelp av ultralyd. En nål blir stukket inn i navlesnoren der den starter i morkaken, slik at blodet blir ført rett i navlesnoren.

- Ofte er det nok med én blodoverføring. Benmargen er bare forbigående satt ut av spill, og den begynner å fungere igjen etter blodoverføringen. Det er også tilfeller der barnet har så alvorlig anemi, at det blir gitt flere blodoverføringer. Kunnskapen vi har om dette så langt, tyder på at de barna som blir behandlet, overlever, og lever opp uten symptomer eller plager, sier Backe.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Ebbing C, Njølstad G, Kiserud T. Parvovirus B19-infeksjon - en livstruende fostersykdom. Tidsskr Nor Lægeforen 2004; 124: 2354-6. Tidsskrift for Den norske legeforening