Nyhetsartikkel

Ofte menneskelig svikt ved oksygenmangel under fødsel

Dette ifølge en norsk studie der forfatterne har sett nærmere på årsakene til oksygensvikt under fødselen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Studien ble forhåndspublisert i ACTA Obstetricia et Gynecologica Scandinavia i november 20131.

Tilfellene de har tatt utgangspunkt i, er klager som er rapportert til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

Oksygenmangel under fødselen (asfyksi) er en komplikasjon som kan føre til hjerneskader eller død hos barnet.

Les også: Nedkjøling av nyfødte gir færre hjerneskader

Forskerne har sett på 161 klagesaker fra NPE i tidsperioden 1994-2008. Av disse tilfellene med asfyksi (oksygenmangel), var det 54 spedbarn som døde og 107 som overlevde. Av de overlevende hadde 96 hjerneskade.

Mangelfull overvåkning

Menneskelig svikt var den vanligste årsaken til oksygenmangel under fødselen.

  • Halvparten av tilfellene skyldtes mangelfull overvåkning av fosteret.
  • 14 prosent skyldtes mangel på klinisk kunnskap.
  • 11 prosent av tilfellene forekom fordi kliniske retningslinjer ikke ble fulgt
  • 10 prosent på grunn av at medisinsk personell med høyere kompetanse ikke ble innhentet eller spurt til råds
  • Fire prosent skyldtes feiltilpasset legemiddelbehandling.

- Ikke god nok hjelp

I tilfellene der det ikke ble gitt god nok behandling, var fødselslegen ansvarlig i 49 prosent av tilfellene, og jordmor i 46 prosent av tilfellene.

Forfatterne konkluderer med at ved oksygensvikt under fødselen er det ofte ikke gitt god nok hjelp. I de fleste tilfeller tilskrives derfor årsaken menneskelig svikt. Utilstrekkelig overvåkning av fosteret og mangel på klinisk kunnskap er de vanligste årsakene.

Totalt antall er ukjent

Det er viktig å merke seg at det totale antallet tilfeller med oksygensvikt under fødselen i denne tidsperioden er ukjent.

- Men sannsynligvis er det flere enn de som er registrert av Norsk Pasientskadeerstatning. Ut i fra Medisinsk Fødselsregister kan man finne noe, men per i dag gjøres ingen slik registrering i Norge. I utgangspunktet er det kun saker med følgetilstander på barnet som klages inn til NPE, ettersom det er et krav for å få erstatning. De fleste tilfeller av asfyksi får heldigvis ingen langtidskonsekvenser for barnet, sier Stine Andreasen. Hun er hovedforfatter av artikkelen og ovelege ved Kvinneklinikken ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Hun tror ikke det er slik at det er en overhyppighet av saker som involverer menneskelig svikt som rapporteres inn til NPE.

- Vi har ingen grunn til å tro det. Dette er et no-blame system, det vil si at man trenger ikke å anklage et enkelt helsepersonell for å få erstatning, i motsetning til Helsetilsynet som leter etter svikt hos person og system, sier Andreasen.

Kilder

Referanser

  1. Andreasen S, Backe B, Øian P. Claims for compensation after alleged birth asphyxia: a nationwide study covering 15 years. ACTA Obstetricia et Gynecologica 2013. onlinelibrary.wiley.com