Informasjon

Sanseapparatets utvikling

Sansene våre er uvurderlige for oppfatningen av verden rundt oss. Utviklingen av dem er hele tiden avhengig av stimulering fra omgivelsene og fortsetter derfor lenge etter fødselen.

Hopp til innhold

De fem klassiske sansene er syn, hørsel, luktesans, smakssans og følesans (berøringssans). I tillegg kommer balanseorganet i det indre øret som registrerer hvilken posisjon hodet står i, leddsans, vibrasjonssans, temperatursans og smertesans. I svangerskapsuke 31 er de fleste sansene til stede og fungerende, men langt fra ferdigutviklet. Fra fødselen av er den videre utviklingen av det sensoriske nervesystemet i betydelig grad preget av barnets samspill med sine omgivelser. Barnet lærer hva sanseopplevelsene betyr.

Hjernens sensoriske områder

Sentralnervesystemets oppbygning er i stor grad basert på en topografisk organisering, det betyr at bestemte områder av hjernen har bestemte funksjoner. Grovt sett kan hjernen deles inn i en motorisk og sensorisk del. Den motoriske delen har med bevegelsesapparatet å gjøre. Den sensoriske delen av hjernebarken (sensorisk korteks) har å gjøre med inntrykk og informasjoner som mottas fra utenverdenen via sanseorganene. Sanseceller eller sansereseptorer omdanner de ulike påvirkningene (f.eks. lyd og lys) til elektriske signaler som sendes til hjernen via nerver.

Utviklingen av synet

I svangerskapsuke 6 dannes anlegget til øyer som to små blærer med kimceller på embryoets hode. Cellene er de samme som gir opphav til sentralnervesystemet og blir senere til synsnerve og netthinne. Blærene blir gradvis formet til to små kopper mens cellene fra det øverste cellelaget (ektoderm) lager to runde fordypninger på barnets ansikt. De ektodermale cellene fortykkes og blir senere til linser. I svangerskapsuke 10 er øynene tydelige, men dekket med et tynt hudlag som skal bli øyelokk. Øyelokkene åpner ikke før fosteret er i 5.-7. måned. Først i svangerskapsuke 27 blir øynene følsomme for lys som kommer utenfra livmoren.

Området for syn i hjernen (synsbarken) trenger signaler fra lysreseptorer i øynene (netthinnen) for å kunne danne forbindelser (synapser) mellom de riktige nervecellene og utvikle normalt syn. Barn som skjeler eller som har medfødt grå stær (katarakt), risikerer å få nedsatt syn på det ene øyet siden synet må undertrykkes for å ikke se dobbelt. Synssansen er ferdig modnet i 10-årsalderen.

Utviklingen av hørselen

Anleggene til ørene oppstår som innposninger på embryoets hode i svangerskapsuke 6 og er sammensatt av celler med ulikt opphav. Det ytre og mellomøret oppstår fra innposninger i hals- og nakkeområdet (gjellebuer), mens det indre øret (sneglehuset og balanseorganet) har samme opphav som sentralnervesystemet. I svangerskapsuke 23 blir fosterets hørsel betraktelig bedre fordi de ørsmå knoklene (hammeren, ambolten, stigbøylen) i mellomøret er blitt harde og kompakte. Fosteret er i stand til å høre mors tarmlyder og hjerteslag, men det er uvisst hvor mye av lyden som oppfattes. Hørselen utvikles hovedsakelig i det første leveåret og er spesielt viktig for å utvikle språk.

Utviklingen av lukt, smak og berøringssans

Luktesansen har sitt utspring i forhjernen og utvikles tidlig i forhold til de høyere mentale funksjonene. I svangerskapsuke 21 modnes smaksløkene på tunga og etter hvert blir hjernen så utviklet at fosteret kan føle berøring samt temperatur. Ved fødselen kommer berøringssansen til syne ved at barnet reagerer spontant (reflektorisk) når det kommer i kontakt med andre ting. Lukt og smak er nyttig for at vi skal kunne skille mellom hva som er spiselig og ikke.

Bruksavhengig utvikling

Sansenes samspill med sentralnervesystemet er komplisert. Det er mye informasjon som skal sendes, mottas og bearbeides i hjernens ulike deler før kroppen svarer med en hensiktsmessig respons. Sanseinntrykk legger også selve grunnlaget for tanker, følelser og læring - og ikke minst hukommelse. Sentralnervesystemets utvikling er bruksavhengig, det betyr at de sensoriske områdene av hjernen trenger gjentatte stimuleringer og erfaringer for å kunne fungere optimalt. Den sensitive (kritiske) perioden for utvikling av sansene er tiden fra fødselen til rundt skolealder. Da er hjernens evne til å forandre og finjustere nervebaner (plastisitet) på sitt høyeste. Det er naturligvis den beste tiden for at barnet skal oppdage verden gjennom sansene.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Schoenwolf GC, et al. Larsen's human embryology. Churchill Livingstone 2009.
  2. Sand O, Sjaastad ØV, Haug E. Menneskets fysiologi. Gyldendal 2001.
  3. Nesheim BI. Graviditet. Store norske leksikon 2011. www.snl.no
  4. Nesheim BI. Fosterutvikling. Store norske leksikon 2011. www.snl.no
  5. Eriksen M, Moland M, Blaas HG, et al. Svangerskapsboken. Sandviks 2011.