Kvalitetssjekk
Denne artikkelen er mer enn to år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
En studie ved Norges Idrettshøgskole viser at bekkenbunnstrening hos kvinner kan redusere både graden av prolaps, minske symptomer og skape endringer i bekkenbunnen.
Omtrent halvparten av alle kvinner som føder, mister etter fødselen noe av støttefunksjonen i muskulaturen og i bekkenbunnen. Dette resulterer i en eller annen grad av underlivsprolaps (nedfall, fremfall).
En av tre får symptomer på prolaps. Kvinnen kjenner da at noe har ”falt litt ned” i underlivet og det kan unntaksvis føre til en utbuling i skjedeåpningen. Mange føler seg også litt slappe nedentil.
Ingeborg Hoff Brækken forsvarte nylig sin avhandling om effekten av bekkenbunnstrening ved underlivsprolaps ved Norges Idrettshøgskole.
Gjelder mange
Mange kvinner opplever å få underlivsprolaps, men mange får ikke symptomene med en gang – de kan derimot komme med økende alder. Det er med andre ord veldig mange som har lette grader av prolaps uten å vite at de har det.
- Vi vet at så mange som 75 til 93 prosent av alle kvinner har grad 1 prolaps. Dette er et forstadie til prolaps, og mange merker det ikke, sier Brækken. Men symptomene kan komme senere, og derfor kan det være viktig å vite at ved trening kan man få en kraftigere muskulatur i bekkenbunnen som holder blære, livmor og tarm på plass og forhindrer at disse organene siger ned. Dette vil derfor kunne redusere graden av prolaps, sier hun.
I sin doktorgradsavhandling har Brækken funnet ut at funksjonen i bekkenbunnen – både lav styrke og dårlig utholdenhet - er en viktig risikofaktor for prolaps. Andre risikofaktorer er blant annet BMI på over 25, tungt arbeid og skader ved fødselen (for eksempel rift bak til endetarmen).
Treningsstudie
De viktigste resultatene er kanskje å finne i treningsstudien.
Her ble 109 kvinner tilfeldig trukket ut til enten å delta i treningsgruppa eller kontrollgruppa. Begge gruppene fikk informasjon om underlivsprolaps og ble rådet til å trekke sammen bekkenbunnsmusklene før hosting, nysing og tunge løft og å unngå å trykke nedover (f.eks. ved avføring).
Kvinnene i treningsgruppa skulle trene 3 sett med 8-12 sammentrekninger av bekkenbunnsmusklene hver dag i seks måneder. I tilegg fikk de individuell oppfølging hos fysioterapeut.
I forbindelse med treningsstudien har forskerne benyttet en helt ny såkalt tre- og firedimensjonal ultralyd.
- Der har vi kunnet måle hva som skjer ved treningen. Og vi ser at de som har trent, har fått ”heist opp” de indre organene med henholdsvis fire og sju millimeter på blære og tarm. Dette er ganske mye, sier hun.
Stor bedring
Nesten 75 prosent av kvinnene i treningsgruppa følte at de ble bedre i forhold til symptomer på prolaps. Brækken konkluderer derfor med at veiledet bekkenbunnstrening kan redusere graden av prolaps, minske symptomer og skape funksjonelle endringer i bekkenbunnen. Dette er viktige funn, siden det beviser at trening kan være et godt alternativ til kirurgi - som er det andre alternativet for disse kvinnene.
- Ved hjelp av ultralyden ser vi at treningen gjør musklene tykkere (kraftigere) i dette området – på samme måte som man ser ved annen styrketrening. Brækken anbefaler kvinner til å kjøre øvelsene på samme måte som når man trener mage, rygg eller biceps.
- Det er om å gjøre å trene intensivt og ta i så hardt man kan, sier hun.
Brækken anbefaler å kjøre 3 serier med 8 til 12 repetisjoner hver dag i et halvt år for å bygge opp muskulaturen. Senere blir det behov for vedlikeholdstrening. Da kan man trene 1-2 ganger i uka. Når du trener, bør du passe på å ikke trekke sammen andre muskler enn bekkenbunnsmuskulaturen. Det er lurt å stå med bena fra hverandre for å unngå å bruke innsiden på lårene. Bekkenbunnen skal gå opp og inn når man trekker sammen - ikke ned. Dessverre gjør mange dette feil.
Denne studien har vært et samarbeidsprosjekt med Akershus universitetssykehus og NIH og er blitt finansiert av Helse og Rehabilitering og Norske kvinners sanitetsforening.
