Endringer i kroppen under graviditet av betydning for fysisk aktivitet

Muskelskjelettapparatet

Anatomiske og fysiologiske endringer i svangerskapet kan påvirke muskelskjelettapparatet både i hvile og under fysiske anstrengelser. Den mest åpenbare endringen er vektøkning. Den økte vekten kan føre til sterk økning i belastningen på ledd som hofter og knær, for eksempel i forbindelse med løping. Slike belastningen kan medføre ubehag i normale ledd og øke skaden hos personer med tidligere leddskader. Forskyvning av tyngdepunktet gjør at gravide blir mer svaie i ryggen, noe som øker risikoen for forbigående ryggplager.

Det er ikke vitenskapelig vist at økt vekt i svangerskapet skader leddene. Det er heller ikke vist at andre graviditetsendringer fører til muskelskjelettskader i forbindelse med fysisk aktivitet i svangerskapet. Ved ubehag fra bevegeapparatet bør imidlertid gravide kvinner som trener, eller er svært fysisk aktive, diskutere dette med legen sin.

Livmoren

Aktiviteten i livmoren har blitt målt hos kvinner som trener. Det er ikke funnet vesentlige endringer i livmorens muskelsammentrekninger de siste åtte ukene av graviditeten som følge av trening. I de tilfeller forskerne har funnet økte sammentrekninger i livmoren under fysisk aktivitet, så har styrken i disse sammentrekningene vært lav. Det finnes ingen vitenskapelige holdepunkter for at kraftig fysisk aktivitet kan utløse en for tidlig fødsel. Kvinner som tidligere har født for tidlig, eller som er i risiko for for tidlig fødsel (f.eks. kvinner som bærer på tvillinger), tilrås likevel å redusere aktiviteten i andre og tredje trimester.

Ernæringsbehov

Etter 13. uke i svangerskapet kreves det ca. 300 kcal ekstra per dag for å dekke de ekstra behov som utløses av svangerskapet. Dette energibehovet økes ytterligere ved fysisk aktivitet. Under vektbærende aktiviteter, som å gå, øker energibehovet i takt med vektøkningen i svangerskapet. Gravide kvinner bruker mer karbohydrater enn ikke-gravide, noe som synes å være en normal konsekvens av graviditeten.

Hjerte og sirkulasjon

Graviditet medfører store endringer i blodsirkulasjonen. Endringene består i økt blodvolum, raskere hjertefrekvens (puls), mer blod pumpes ut av hjertet per minutt og motstanden i kroppens mindre blodårer er lavere. Halvveis i graviditeten pumper hjertet ut 30-50 prosent mer blod i kretsløpet enn før graviditeten. Blodtrykket går ned 5-10 mm Hg frem mot midtre del av graviditeten, men øker så gradvis til verdiene før graviditeten. Disse sirkulatoriske endringene skaper en reservekapasitet som er nødvendig for å sikre næring og oksygen både til mor og foster i hvile og under aktivitet.

Sirkulatoriske endringer knyttet til kroppens posisjon er av betydning for gravide både i hvile og under anstrengelser. Etter første trimester vil livmoren/fosteret klemme mot blodårene i bukhulen når den gravide ligger på ryggen. Det hemmer blodstrømmen tilbake til hjertet, noe som reduserer mengden blod som pumpes ut av hjertet. Av denne grunn bør gravide unngå å ligge på ryggen både i hvile og under trening. Også det å stå helt i ro, er forbundet med klar reduksjon i blodvolumet hjertet pumper ut, slik at også det bør unngås.

Det er uklart hvordan den gravides hjertefrekvens reagerer på jevn submaksimal trening. Både svekket og normal reaksjon på vektbærende og ikke-vektbærende belastninger er rapportert. Dette gjør det litt vanskelig å bruke hjertefrekvensen som et godt mål for å regulere intensitet i trening under svangerskapet.

Åndedrettet

Graviditeten er forbundet med store endringer i åndedrettet. Mengden luft som pustes inn og ut øker med ca. 50 prosent. Dette øker oksygenmengden i blodet - mest i første trimester, avtakende i de påfølgende trimestrene frem mot fødselen. Opptaket av oksygen i kroppen er økt. På grunn av økt oksygenbehov i hvile og økt arbeid med å puste fordi den forstørrede livmoren presser mellomgulvet opp og lungevolumet derfor minsker, så er det mindre oksygen tilgjengelig når den gravide driver med kondisjonstrening. Kroppens maksimale ytelse blir således noe redusert. Hos en del godt trente kvinner synes det imidlertid ikke å være noen reduksjon i maksimalt oksygenopptak eller endringer i syrebase-balansen under trening i svangerskapet sammenlignet med ikke-gravide.

Temperaturregulering

Sirkulasjonen påvirkes mest av de økte stoffskiftebehovene (metabolske behov) som trening medfører. Derfor er det avgjørende hvordan kroppen klarer å kvitte seg med overskuddsvarmen som dannes under trening. Varmeproduksjonen er i tillegg økt under graviditet sammenlignet med ikke-gravide. Økningen i kroppstemperatur under trening er direkte knyttet til intensiteten i treningen. Ved moderat treningsintensitet med aerobe øvelser i normal temperatur, øker kjernetemperaturen hos ikke-gravide kvinner med 1,5°C i løpet av de første 30 minuttenes trening og når så et platå hvis treningen fortsetter i ytterligere 30 minutter. Overskuddsvarmen kvitter kroppen seg med gjennom økt blodsirkulasjon i huden og fordampning av svette. Hvis varmeproduksjonen overgår kroppens evne til å kvitte seg med varme, for eksempel under trening i varme, fuktige omgivelser eller i forbindelse med høyintensitets trening, vil kjernetemperaturen fortsette å øke. Under lange treningsøkter kan væsketap redusere muligheten for å svette, noe som i sin tur reduserer varmetapet og øker kroppstemperaturen. Opprettholdelse av væskebalansen, og derved blodvolumet, er derfor kritisk for varmebalansen.

Kunnskap om effekten av trening på kjernetemperaturen under svangerskapet er begrenset. Fosterets kjernetemperatur er ca. 1°C høyere enn morens temperatur. I dyrestudier er det vist at en økning i morens kjernetemperatur på over 1,5°C i den tidlige fasen av fosterets utvikling, kan være skadelig. Temperatur over 39°C i løpet av de første 45-60 dagene av graviditeten kan således tenkes å være skadelig også hos mennesker. Imidlertid finnes det ingen rapporter om at høy temperatur i forbindelse med trening har medført fosterskader.

Fosterets reaksjon på trening

I et ukomplisert svangerskap er risiko for fosterskader som følge av at mor trener, svært usannsynlig. De aller fleste risikoer for fosteret er hypotetiske. Det synes som om fødselsvekten til barnet i liten grad påvirkes av trening hos kvinner med et tilstrekkelig energiinntak. Studier av idrettsutøvere som fortsetter med forholdsvis hard fysisk trening i svangerskapet, tyder på at slike aktiviteter innebærer svært liten risiko.

Legevurdering

Oppfølging av gravide som trener, er tilstrekkelig ivaretatt gjennom de rutinemessige svangerskapskontrollene. Dersom det ikke foreligger medisinske tilstander som forverres ved fysisk trening, bør den gravide oppfordres til å delta i regelmessige, fysiske aktiviteter med moderat intensitet. Toppidrettsutøvere som fortsetter hardtrening, har kanskje behov for tettere oppfølging.

Vil du vite mer?

• Graviditet - enda en grunn til å begynne å trene
• Råd om trening i svangerskapet