Informasjon

Kostråd til gravide

Når du er gravid, er det viktig å spise variert, slik at du får i deg alle næringsstoffene du trenger.

Temaside om Korona

Denne artikkelen er utviklet av Matportalen, og gjengis her med deres tillatelse.

Noen få matvarer kan inneholde mikroorganismer eller stoffer som kan være skadelig for fosteret, selv om de ikke er farlige for deg som voksen. Barnet er mer følsomt for disse stoffene i fosterstadiet enn det vil være noen gang senere i livet. Mange av matvarene som nevnes nedenfor, er lite brukt i et normalt norsk kosthold, og vil derfor bare gjelde en liten gruppe gravide. Sannsynligheten for at fosteret tar skade av at moren spiser disse matvarene, er liten, men Mattilsynet anbefaler likevel gravide å følge rådene nedenfor.

Når du er gravid, er det viktig å spise variert, slik at du får i deg alle næringsstoffene du trenger. 

Kjøtt

Kjøtt er en viktig kilde til flere næringsstoffer. Gravide kan spise alle typer kjøtt dersom det er gjennomstekt eller gjennomkokt. Kjøttet skal ikke være rosa, og kjøttkraften skal være klar.

  • Unngå rått kjøtt av alle typer, som for eksempel speket kjøtt, gravet kjøtt eller tartar (se Skadelige bakterier og parasitter). Skadelige bakterier og parasitter kan gi deg infeksjoner som påvirker barnet ditt. Følg de generelle rådene for matlaging lenger ned.
  • Ikke smak på rått kjøtt, kjøttdeig/farse under matlagingen av samme årsak.
  • Oppskåret vakuumpakket kjøttpålegg bør spises godt innafor holdbarhetsdato for å redusere risikoen for å få i deg skadelige bakterier. 

Fisk og sjømat

Fisk er en god kilde til mange næringsstoffer, og folk flest anbefales å spise mer fisk. Spis fisk til middag 2-3 ganger i uken, og fisk som pålegg flere ganger i uken. Spis ulike typer fisk. Varier mellom mager og fet fisk.

Gravide kan spise alle typer fisk og skalldyr, bortsett fra:

  • Rakfisk.
  • Selkjøtt.
  • Blåkveite over tre kilo.
  • Ferskvannsfisk av typen: stor gjedde, abbor over 25 cm, ørret over én kilo, røye over én kilo.
  • Ferskvannsfisk fra selvfangst. 
  • Fiskelever og produkter med fiskelever. Gravide bør heller ikke spise påleggene Svolværpostei og Lofotpostei, som inneholder 25 prosent fiskelever.
  • Brunmat i krappe (hvitt krabbekjøtt i klør og skallhus kan trygt spises), fordøyelseskjertelen i kamskjell, nyren i o-skjell.
  • Eksotisk fisk: hai, sverdfisk, skater og fersk tunfisk (tunfisk på boks er derimot helt trygt).

En del havner og fjorder langs norskekysten er spesielt forurenset. I disse områdene gir Mattilsynet egne kostholdsråd og legger ned omsetningsforbud for fisk og skalldyr. Disse særskilte rådene - som alltid er oppdaterte - er spesielt viktig å følge for gravide. Fisk og sjømat du kjøper i butikken eller spiser på restaurant, skal være trygge.

Bearbeidede fiskeprodukter

Også bearbeidede fiskeprodukter er en viktig kilde til flere næringsstoffer. Varmebehandlede fiskeprodukter bør serveres rykende varme. Følg de generelle rådene for matlaging lenger ned. Gravet eller røkt fisk, for eksempel røkelaks, bør inntas ferskest mulig.

Sushi

Gravide kan spise sushi laget av rå, fersk marin fisk, men bør unngå produktene listet over. Gravide bør for eksempel unngå å spise sushi med tunfiskfilet.

Når du lager sushi selv: Villfisk fanget i sjøen kan inneholde parasitter (”kveis”). Villfisk fra sjøen som skal spises rå eller nesten rå, bør derfor fryses før bruk for å drepe eventuelle parasitter (gjelder ikke oppdrettslaks/ørret – annen oppdrettsfisk). Fisken bør fryses til en indre temperatur på -20°C eller lavere i minst 24 timer.

Påleggsild

Gravide kan spise påleggsild. Når du lager påleggsild selv: Husk å fryse ned fisken før bruk for å drepe eventuelle parasitter (se rådet for sushi over).

Melk og ost

Melk og melkeprodukter er også viktig deg som er gravid. Noen produkter kan inneholde uønskede mikrober. Følg de generelle rådene for matlaging lenger ned i teksten.

Bruk melk og ost under graviditeten, men ikke:

  • Upasteurisert melk
  • Ost av upasteurisert melk
  • Myke oster av pasteurisert melk slik som brie, camembert, blåmuggost.

Derimot er faste oster av upasteurisert melk, som grana padano, parmesan, regnet som trygge. Det samme gjelder alle oster som varmebehandles til over over 70 grader, slik som på pizza eller i varme sauser.

Osteprodusentene er påbudt å merke produktene når det er benyttet melk som ikke er varmebehandlet på forhånd i osteproduksjonen. Det skal også opplyses hvilken type varmebehandling melken har gjennomgått. Opplysningene finnes ofte i ingredienslisten, samtidig som det kan gis som en tilleggsopplysning på emballasjen. Kravet om å merke produktene med hvilken type varmebehandling melken har gjennomgått, og om det er benyttet ikke pasteurisert melk, gjelder innen hele EØS-området.

I norske forskrifter er det et krav om å merke produktene med påskriften: ”fremstilt av upasteurisert melk” for melkebaserte produkter som er fremstilt av rå melk. I andre europeiske land er det ofte angitt at det er rå melk som er benyttet i produksjonen, i stedet for ”ikke pasteurisert”.

Er du usikker på om melke- eller osteproduktet du skal kjøpe er pasteurisert, bør du spørre i butikken. Det kan også være lurt å være spesielt oppmerksom på dette i utlandet.

Myke og halvmyke oster

Myke og halvmyke oster - som for eksempel Brie og Camembert - og muggoster som Gorgonzola, bør inntas ferskest mulig.

Fugleegg

Måseegg inneholder høyt nivå av fremmedstoffer. Gravide bør derfor ikke spise måseegg. Egg fra andre ville fugler er ikke undersøkt, men egg fra andre typer fiskespisende fugl har mest sannsynlig også høyt hold av miljøgifter (for eksempel ærfuglegg).

Viltkjøtt, ferskvannsfisk, sopp og ville bær

I Norge fikk deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland mest radioaktivt nedfall. Gravide, ammende og barn under to år bør ikke få i seg mer enn 40 000 becquerel pr. år. Se kostråd for mat forurenset med radioaktivitet her.

Kaffe, te og cola

Noen næringsmidler inneholder koffein. Det gjelder særlig kaffe, te, cola og såkalte energidrikker. Koffein i store mengder under graviditeten kan øke risikoen for negative helseeffekter hos fosteret. Maksimal anbefalt mengde under graviditeten er 200 mg daglig.

Koffeininnhold i ulike typer koffeinholdige drikker er per desiliter:

  • Koke- og filterkaffe: 50-60 mg
  • Pulverkaffe: 40 mg
  • Espresso: 120 mg
  • Te: 26 mg
  • Coca Cola: 13 mg
  • Energidrikk: 32 mg.

Sjekk koffeininnholdet i det du drikker ved å lese på flasken/emballasjen, dersom du er usikker. Koffeininnholdet kan variere mellom ulike typer drikkevarer.

 

Sukker

Mange gravide sier de får mer lyst på noe søtt. Å spise litt søtt er greit, men begrens inntaket av sukker. Et høyt inntak av sukker og sukkerholdige matvarer vil kunne fortrenge mat med større næringsinnhold fra kostholdet og dermed senke kostens totale næringsinnhold. Begrens derfor inntaket av sukker i form av brus, saft og godteri og vær oppmerksom på sukkerinnholdet i frokostblandinger, kjeks og kaker.

Lakris og ingefær

Gravide bør ikke spise mye lakris på grunn av skadelige effekter av glycyrrhizinsyre, et hormonforstyrrende stoff som finnes i lakrisplanten. Gravide bør unngå ingefærshots og kosttilskudd med ingefær . Bakgrunnen er dyreforsøk som viser at store mengder ingefær kan gi økt risiko for abort.

Honning

Gravide kan trygt spise honning. Når barnet kommer, må du imidlertid huske at spedbarn ikke må få honning. Honning kan inneholde en bakterie som er særlig farlig for barn under 12 måneder.

Allergi

Det foreligger ikke vitenskapelig grunnlag for at gravide kan forebygge allergi hos barnet ved å unngå bestemte matvarer i svangerskapet. Det er imidlertid vitenskapelig grunnlag for at et fullverdig kosthold i svangerskapet har betydning for barnets helse senere i livet.

 

I utlandet

 

Mange land har en høyere forekomst av skadelige bakterier og parasitter enn vi har i Norge. Det er derfor klokt av deg som gravid å være ekstra forsiktig med mat i utlandet. De hygienereglene du praktiserer i Norge, må praktiseres enda strengere i utlandet. Unngå spesielt rått kjøtt, uvaskede grønnsaker, frukt og bær. Ha rådene i bakhodet også når du er på restaurant. Snakk med helsepersonell før du reiser.

Viktig å tenke på ved matlaging

Følgende råd gjelder matlaging generelt, men som gravid bør du være ekstra opptatt av god hygiene:

  • Vask hendene før du lager mat, før du spiser mat og mellom håndtering av ulike råvarer. Gravide bør være spesielt nøye med å vaske hendene etter å ha vært i kontakt med jord, sand eller katter.
  • Skyll alltid frukt, grønnsaker og bær. Jordbakterier kan gi alvorlige infeksjoner.
  • Bruk rene redskaper.
  • Bakterier kan vokse i lunken mat. Varm mat skal derfor være rykende varm. Ved 70° C drepes de fleste bakterier. Er det lenge til maten skal serveres, er det bedre å kjøle maten raskt ned og varme den opp igjen. Når du bruker mikrobølgeovn til å lage mat, bør du røre om eller la retten stå noen minutter så varmen fordeler seg jevnt.
  • Hold rå og tillaget mat fra hverandre. Matforgiftningsbakterier kan overføres fra en råvare til en ferdig rett.

Medisiner og helsekostprodukter

Medisiner bør kun tas i samråd med helsepersonell.

Du bør også være forsiktig med enkelte helsekostprodukter når du er gravid. Ofte brukes urter og nye, ukjente stoffer i produktene, og forskningen på hvordan slike ingredienser påvirker fosteret, er mangelfull.

Mattilsynet advarer gravide mot å ta CLA-preparater. Ta kontakt med helsepersonell hvis du vil ha mer detaljerte råd.

"Amme-te" med innhold av fennikel som tidligere ble brukt til å fremme melkeproduksjonen hos mødre eller mot spedbarnskolikk, frarådes nå både til gravide, ammende og barn under 4 år.

Alkohol og tobakk

Alle rusmidler moren får i seg, går over til barnet via morkaken. Alkohol som den gravide inntar gir barnet den samme promillen som mor. Barnets organer er imidlertid umodne og under utvikling og alkohol kan hemme og skade danning av celler og organer. Hjernen er særlig sårbar fordi den utvikler seg gjennom hele svangerskapet. For alkohol er det ikke kjent noen minstemengde for hva som kan være skadelig for fosteret. Derfor anbefales totalavhold fra alkohol gjennom hele svangerskapet.

Giftige stoffer i tobakk går over til fosteret. Røyking reduserer også blodforsyningen til fosteret ved sammentrekning av blodårene i morkaken og ved lavere oksygeninnhold i morens blod. Røykende mødre føder i snitt barn som veier 200 gram mindre enn barn av ikke-røykende mødre. En lang rekke komplikasjoner før og etter fødsel er mer utbredt hos barn av røykende mødre.

Vil du vite mer?