Nyhetsartikkel

Trenger danske gravide mer jern?

I Danmark anbefaler helsemyndigheten alle gravide å ta jerntilskudd fra uke 10. I Norge anbefales ikke jerntilskudd til gravide. Hvorfor velger myndighetene i to skandinaviske land, ulik praksis?

[imported]

Jern er nødvendig for at et foster skal utvikle seg normalt. Mangel på jern i svangerskapet øker risikoen for lav fødselsvekt hos den nyfødte, og for tidlig fødsel.

I følge de norske retningslinjene for svangerskapsomsorg, hvor de nyeste ble publisert i 2005, anbefales ikke jerntilskudd til alle gravide. "Rutinemessig jerntilskudd er ikke helsefremmende for kvinnen eller fosteret, og gir ubehagelige bivirkninger", skriver de. Videre står det at de er usikre på om mål av serumferritin er en god indikator på jernlageret, og at friske gravide ikke trenger tilskudd, ettersom jernopptaket øker i svangerskapet.

Danske gravide anbefales jerntilskudd fra uke 10

I Danmark anbefales alle gravide å ta jerntilskudd. Faktisk ble denne anbefalingen utvidet i juni 2008. Før juni 2008 ble alle gravide anbefalt å ta jerntilskudd på 50-70mg om dagen fra uke 20 i svangerskapet. De nyeste danske anbefalingene innebærer å ta tilskudd på 40-50 mg jern per dag fra uke 10 i svangerskapet.

- Årsaken til at jerntilskudd ikke anbefales på generell basis i Norge, er at det ikke finnes dokumentasjon for at slik rutinemessig jerntilførsel er nyttig. Å ta jerntilskudd gir dessuten bivirkninger, som fører til at mange får ubehag, sier Bjørn Backe. Han er professor og overlege i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved NTNU og St.Olavs Hospital, og leder for Norsk gynekologisk forening.

I Norge er anbefalingene at det kun skal gis jerntilskudd dersom den gravide har symptomer på jernmangel.

- Lav HB (hemoglobin) kan være et tegn på jernmangel. Andre symptomer kan være at man føler seg trøtt, slapp og har rastløse bein. De som er mest utsatt er de som spiser lite, eller spiser lite variert, vegetarianere, og kvinner med spiseforstyrrelser. Jernlagrene i kroppen har en direkte sammenheng med hvor mye du spiser. Hos disse gruppene bør man tenke igjennom om de kan ha behov for jerntilskudd, sier Backe.

I følge en statusartikkel som ble publisert i danske Ugeskrift for læger i februar 20101, bør alle gravide få målt serumferritin tidlig i svangerskapet, for å avdekke hvilke kvinner som trenger tilskudd, og hvor mye tilskudd de trenger. Slik skal kvinner få tilpasset jerntilskudd til sitt behov.

Uenig i at kostholdet dekker behovet

I en kronikk i Tidsskrift for Den norske lægeforening fra 20062, skriver artikkelforfatterne at mål av serumferritin tidlig i svangerskapet er en god indikator på den gravides jernstatus. Forfatterne er uenige med helsemyndigheten både i at mål av serumferritin er unødvendig, og at et normalt kosthold dekker jernbehovet. I 2. og 3. trimester er ikke jerntilførselen gjennom kosten god nok til å dekke det økende behovet, selv om gravides opptak av jern fra kosten er bedre enn hos ikke-gravide. Artikkelforfatterne skriver også at ca. 30 prosent av kvinner i fruktbar alder har lave eller tomme jernlagre.

Backe er uenig i at mål av serumferritin er en god indikator på gravides jernlagre.

- Årsaken til at helsemyndighetene gikk bort fra disse anbefalingene er sannsynligvis fordi mål av serumferritin ikke gjenspeiler jernverdi i svangerskapet. I svangerskapet faller ferritin-nivået kjapt, uten at det har noen sammenheng med lavere jernlagre. Er du i tvil om jernlagrene er lave, så gi jerntilskudd og se hva som skjer. Dersom blodprosenten ikke øker, så var det nok ikke jern den gravide hadde behov for, sier Backe.

Ulik bruk av skjønn og fortolkning gir ulike råd

Det kan være flere grunner til at anbefalingene i Norge og Danmark er ulike.

- Våre retningslinjer på dette området er basert på de engelske retningslinjene - hentet fra National Institutes for Clinical Exellence (NICE). Dette er kunnskapsbasert og bygger på omfattende forskning på området. I enkelte sammenhenger blir jerntilskudd sett på som et kosttilskudd, og de ser ikke på hvilke bivirkninger dette gir. Mange kvinner som får jerntilskudd opplever plagsomme bivirkninger - som forstoppelse og magesmerter. Derfor er vi tilbakeholdne med å anbefale jerntilskudd til alle. Enkelte kvinner har også for mye jern i kroppen. De skal absolutt ikke ha jerntilskudd. Noen mener at bivirkningene ikke har noen betydning, men vi holder med NICE, og vil ikke anbefale medisiner uten at det er gode grunner for det, sier Backe.

I en lederartikkel i Ugeskrift for Læger fra februar 20103, påpekes det at det er store variasjoner i rådene som blir gitt på dette området i ulike land. Variasjonene mellom landene skyldes neppe at jernmangelproblemet varierer i omfang, men mer at det foreligger ulike vurderinger, og ulik vektlegging av forskning som legges til grunn for anbefalingene. Det er ikke så rart, ettersom de bygger på manges samtidige skjønn skriver forfatteren. Det som inngår i disse skjønnsmessige vurderingene er; hvor tilgjengelig jern er for kroppen (biotilgjengelighet), omfanget av jerntap ved svangerskap og fødsel, og for det ekstra jernbehovet som det voksende fosteret påfører kvinnen. Det påpekes også at forskningen på dette feltet "langt fra alltid er optimal", og at forskningen "dermed er åpen for mer enn én fortolkning".

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Milman N, Hertz J.. Graviditet og jernprofylakse - hvordan og i hvilken dosis? . Ugeskr Læger 2010; 172(6): 433-36. www.ugeskriftet.dk
  2. Borch-Ionsen B, Pedersen J.I, Henriksen T. Bør gravide kvinner ta jerntilskudd?. Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 16: 2133-5. tidsskriftet.no
  3. Olsen S.F . Skal alle gravide screenes for serumferritin som led i jernmangelprofylaksen? . Ugeskr Læger 2010; 172(6): 432. www.ugeskriftet.dk