Informasjon

Barnløshet, infertilitet

Ufrivillig barnløshet eller infertilitet betyr manglende graviditet etter ett år med regelmessige og ubeskyttede samleier. Vanlige årsaker til ufrivillig barnløshet er forstyrrelser i eggløsning, skader i egglederne, høy alder hos kvinnen eller redusert sædkvalitet.

Behandling

Dersom årsaken til barnløsheten finnes og kan behandles, vil dette naturlig nok være første steg. I utgangspunktet kan legen hjelpe paret med å finne den perioden i menstruasjonssyklus hvor kvinnen er mest fruktbar. I tillegg kan paret få råd om aktuelle livsstilsendringer som vektreduksjon og røykeslutt. Der det blir påvist en infeksjon, behandles denne. Hvis dette ikke gir resultater, og paret fortsatt ønsker barn, finnes en rekke alternativer. I påfølgende avsnitt beskriver de viktigste metodene for behandling av infertilitet.

Når er tidspunktet der?

For å bli gravid må du ha samleie når du har eggløsning. Nøyaktig når hver enkelt kvinne har eggløsning kan være vanskelig å si, men vanligvis har du eggløsning rundt 14 dager før neste menstruasjon. Mange tror det er 14 dager etter første dag i forrige mens, men det er altså 14 dager før neste. For de som har 28-dagers syklus, vil forøvrig begge deler bli riktig.

Under eggløsningen har egget omtrent 24 timer på seg til å smelte sammen med en sædcelle. Siden sædceller kan overleve i livmoren og egglederne i to til tre dager, er det best å ha samleie jevnlig i dagene før eggløsningen. Har du sex jevnlig, gjerne to til tre ganger i uken, så kan du nesten være sikker på at du vil treffe på ett eller annet tidspunkt.

Hormonstimulering

Hvis årsaken til barnløsheten skyldes sviktende eggløsning er hormonbehandling aktuelt. Kvinnen får da hormoner for å fremme eggløsning, og derved øke sjansen for befruktning og graviditet.

Korreksjon av anatomiske forhold

Dersom det forligger forhold som kan korrigeres ved hjelp av større eller mindre inngrep, og inngrepet er vist å øke sjansen for graviditet, kan operasjon være aktuelt. Det kan for eksempel være fjerning av muskelknuter eller polypper (slimhinneutposninger) i kvinnens underliv eller operasjon av tette eggledere. Operasjon av eggledere har gjerne best effekt der skaden på disse er begrenset.

Inseminasjon

Inseminasjon innebærer at sæd fra partner eller donor plasseres i kvinnens livmor for å bedre sjansen for befruktning. Dette skjer etter nøye kartlegging av tidspunkt for eggløsning. Kvinnen kan i tillegg få hormonbehandling. Donorsæd (sæd fra en annen mann) er aktuelt hos lesbiske par eller heterofile par der mannen har sterkt redusert sædkvalitet.

In vitro fertilisering (IVF)

In vitro fertilisering betyr at egget befruktes utenfor kvinnens kropp, for så å plasseres i livmoren etter befruktning og embryodyrkning. Her kan sæden befrukte egget i en liten skål, eller sæd kan sprøytes direkte inn i eggcellen (intracytoplasmatisk spermieinjeksjon, ICSI-teknikk). In vitro fertilisering er spesielt verdifull ved nedsatt sædkvalitet, men er aktuelt nærmest uavhengig av årsak, så lenge kvinnen har brukbare egg. Eggdonasjon er ikke tillatt i Norge (per 2019). 

Rundt 60 til 70 prosent av parene får barn etter tre forsøk. Ved 40 til 42 års alder er sjansen for å få barn betydelig redusert, og ved 43 års alder er suksessraten kun fem prosent. Hyppigheten av spontanaborter øker med alderen, og ved 43 års alder ender halvparten av IVF-graviditetene i spontanabort.

Overføring av mer enn ett fosteranlegg gir høyere suksessrate enn overføring av kun ett fosteranlegg, men slik behandling er også forbundet med høyere risiko for flerlingesvangerskap. Som hovedregel settes kun ett embryo inn i livmoren.

kunstig befruktning
Animasjon om assistert befruktning
Forrige side Neste side