Informasjon

Mat og drikke ved utenlandsreiser til ikke-vestlige land

Pass på hva du spiser, hvor du spiser og din egen håndhygiene.

Temaside om Korona

I 2018 reiste nordmenn på til sammen 8,1 millioner reiser til utlandet. De siste årene er det årlig meldt i overkant av 4000 tilfeller til Folkehelseinstituttet av meldingspliktige sykdommer hvor det er antatt at pasientene ble smittet i utlandet etter utreise fra Norge. I 2018 utgjorde denne typen reiserelaterte sykdommer 20 prosent av alle tilfeller meldt til Folkehelseinstituttet. I 2018 ble det meldt 4282 tilfeller av smittsom sykdom etter utreise fra Norge.

Sett i sammenheng med den høye reiseaktiviteten smittes nordmenn forholdsvis sjeldent med en alvorlig smittsom sykdom på utenlandsreise. Det er også sjeldent at slike importerte sykdommer fører til utbrudd eller sekundærtilfeller etter ankomst til Norge.

Både barn og gravide har behov for relativt hyppige spisepauser (den voksende livmoren gir ikke plass for store måltider) og ernæringsmessig riktig mat. For barn må rent drikkevann alltid være for hånden. Selv om varm og nytillaget mat er lett tilgjengelig, vil ikke alle barn akseptere ukjente matretter. Reserveproviant kan være helt nødvendig. Kjekspakker og bananer er hygienisk tilfredsstillende og pleier å være lett tilgjengelig, men det kan bli ensformig i lengden.

Toxoplasma

Ved alle reiser utenfor Norden øker risikoen for toksoplasmasmitte (se toxoplasmose), som kan føre til fosterskader. Det anbefales antistofftesting av gravide før reise til land utenfor Nord-Europa. De som ikke har antistoffer, bør vurdere om de vil utsette seg for den økte risikoen for toxoplasmasmitte som reisen medfører. I så fall anbefales ny testing tre uker etter hjemkomst.

Neste side