Informasjon

Småbarn og utenlandsreiser til ikke-vestlige land

Det er hyggelig med familieferie på eksotiske steder, men husk å ta godt vare på de aller minste.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Foreldre må regne med at barna blir syke minst like ofte under utenlandsopphold som hjemme. I ikke-vestlige land er risikoen for infeksjonssykdommer større, og på fremmede steder kan det være vanskelig å få kontakt med lege.

Beslutningen om å ta små barn med på reiser til tropiske og subtropiske strøk må baseres på en helhetsvurdering om hva som er best for barnet. Dersom barn tas med på slike reiser, bør barnet ha fått de første dosene med vaksine mot difteri, tetanus, kikhoste, poliomyelitt og Haemophilus influenzae-infeksjon (DTP-IPV-Hib-vaksine). Det bør også ha fått vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine). Dette betyr at barnet normalt bør være over 15 måneder gammelt. I spesielle situasjoner hvor yngre barn skal ha et lengre opphold i tropiske eller subtropiske områder (f.eks. ved flytting), kan det være aktuelt å framskynde vaksinasjons­programmet ved å gi tre doser DTP-IPV-Hib-vaksine med kort intervall.

Det er generelt ikke grunnlag for å fraråde reise med barn til populære reisemål i Asia (for eksempel Thailand) så lenge man tar hygieniske forholdsregler, barnet har startet barnevaksinasjonsprogrammet og blir beskyttet mot myggstikk under oppholdet.

Vaksinasjon

I forbindelse med kortvarige feriereiser er det sjelden nødvendig å gjøre endringer i forhold til det vanlige vaksinasjonsprogrammet. For spedbarn som skal oppholde seg noen måneder eller mer i ikke-vestlige land, bør et vaksinasjonsprogram tilpasset reisemålet vurderes. Vårt vaksinasjonsprogram kan om nødvendig starte fra tomånedersalder (se tabell). I situasjoner der god, tidlig og relativt langvarig immunitet (infeksjonsforebygging) tilstrebes, er det aktuelt å gi tre doser difteri-tetanus-kikhoste-polio-Hib-vaksine med tidlig start (fra 6 - 8 ukers alder) og korte intervaller (minimum fire uker), og ta sikte på fjerde dose etter 1 - 3 år. Poliovaksinasjon bør alltid starte før utreise til område med poliomyelitt (deler av Afrika og Asia). Vaksinen kan gis helt fra fødselen. Også BCG-vaksine kan gis til nyfødte, og er aktuell for barn som skal ha langtidsopphold i ikke-vestlige land. MMR-vaksine gir beskyttelse hos omkring 80% av barna fra ni måneders alder og er aktuell for barn som skal ha nær kontakt med lokalbefolkningen i land der meslinger fremdeles er vanlig (obs Mellom- og Sør-Europa).

Når det gjelder andre vaksiner, bør barna prinsipielt få samme tilbud som voksne i den utstrekning vaksinen er godkjent for aldersgruppen. Vaksinasjon ved lavere alder kan for noen vaksiner gi varig dårligere beskyttelse, for andre økt komplikasjonsrisiko. Gulfebervaksine kreves ved innreise i mange land i Afrika og tropisk Sør-Amerika for barn over 9 - 12 måneder. Selv om hepatitt A hos førskolebarn vanligvis ikke er noen alvorlig sykdom, bør vaksine tilbys fra 12-månedersalder, både for å unngå en ubehagelig sykdomsepisode og for å hindre smittespredning etter hjemkomst. Rabiesvaksine er mest aktuelt for litt større barn, som kan eksponeres for smitte uten at foreldrene får vite det. Meningokokk A+C-vaksine kan brukes fra toårsalder (unntaksvis fra tremånedersalder ved opphold i områder med høy forekomst av meningokokk A-sykdom). Den nye meningokokk C-konjugatvaksinen kan gis til spedbarn.

Forebygging av malaria

Malaria hos små barn kan forløpe dramatisk, og behandlingen kan være vanskelig. Derfor er malariabeskyttelse spesielt viktig for barn. Det bør sterkt advares mot å ta småbarn med til områder med høy forekomst av falciparummalaria.

Det eneste som gir fullstendig beskyttelse mot malaria, er å unngå myggstikk. Derfor bør huset eller hotellrommet holdes myggfritt (netting foran dører, vinduer og ventiler), og barn bør være inne fra solnedgang til soloppgang. I tillegg bør det alltid være myggnett over barnesenger etter mørkets frembrudd. Babykurv bør være fôret med stoff som hindrer at mygg og andre insekter kommer inn. Ved risiko for uplanlagte overnattinger på steder med svært enkel standard kan et medbrakt myggnett for dobbeltseng være en god forsikring for hele familien - husk hyssing til oppheng. Også myggmiddel og bruk av klær med ermer og buksebein hindrer myggstikk. Små barn har stor kroppsoverflate i forhold til kroppsmasse, og absorberer relativt mye av det som smøres på huden. Derfor bør myggmidler i større grad smøres på klærne. Både myggnett og klesplagg kan impregneres med permetrin, som ikke er særlig giftig for mennesker, men som ikke bør inntas.

Spedbarn skal ha sine egne malariaforebyggende medisiner, helst samme preparat som resten av familien. Imidlertid er det bare klorokin og proguanil som kan doseres til barn under 5 kg. Tabletter kan deles og knuses og blandes med en liten mengde syltetøy, sjokoladepålegg eller liknende for å dempe den bitre smaken (ikke honning til barn under ett år). Det er en viss overgang av malariamedikamenter til morsmelken, men ikke tilstrekkelig til å beskytte barnet.

Transport med fly og bil

Reiseruten må legges opp slik at barna får nok tid til hvile og mulighet til å leke og være i bevegelse. Ved flyging er trykkproblemer i mellomøret vanlig. Fordi det er mye vanskeligere å utlikne trykket i mellomøret i liggende enn sittende stilling, bør spedbarn og småbarn tas opp og settes på fanget når trykket øker i landingsfasen. Amming, drikke eller noe å tygge stimulerer til svelgebevegelser, som bidrar til å åpne øretuben. Kullsyreholdige leskedrikker gir økt gassmengde i tarmene og kan gi kolikksmerter. Ved biltransport bør foreldre insistere på barneseter. Et mindre trygt alternativ er å holde barna på fanget.

Omgivelser, klima og høyde

De fleste barn vil greit tilpasse seg et varmt klima. Men små barn kan ikke så lett si ifra om sine behov. Foreldrene må påse at barna er passe kledd for temperaturen, at de holdes i skyggen når det er varmt og får nok å drikke. Spedbarn og småbarn har sart hud og bør beskyttes mot direkte sollys (solhatt eller lue, solkrem med høy solfaktor, T-skjorte under utendørs bading). I tropene hender det at en type spyflue legger egg i tøy som er hengt til tørk. Når tøyet senere tas på, kan fluelarvene gå gjennom huden og bli forårsake ubehagelige sår. Derfor må tøybleier (og annet tøy) i tropene strykes for å drepe evt. flueegg.

I varmt klima er det viktig å unngå insekter og slanger og forebygge kuttsår og hakemark ved å bruke sko. Det bør søkes råd på stedet om lokale forhold, så man f.eks. ikke går ut i vann som er utrygt pga. brennmaneter, krokodiller, schistosoma (bilharzia), flodhester, hai eller understrømmer.

Barn har i prinsippet samme risiko for høydesyke som voksne. Toleransen for høyde reduseres ved selv lettere luftveisinfeksjoner.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  • Sandbu S, Nøkleby H. Småbarn, gravide og utenlandsreiser. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1573-6.
  • Folkehelseinstituttet. Smittevernboka. 12. Utenlandsreiser og smittevern. Sist oppdatert 07.11.2013.