Informasjon

Amming reduserer MS-attakker?

Hvis kvinner med MS ammer, kan sjansen for å få attakker etter fødselen bli mindre.

[imported]

Hopp til innhold

Det antyder en amerikansk studie, men det er grunn til å være skeptisk til nyheten.

Artikkelen som er resultat av amerikansk forskning, er blitt publisert i onlineutgaven av Archives of Neurology.

Forskerne fulgte 32 gravide kvinner med Multippel sklerose 1(MS), og 29 gravide kvinner uten MS hvert trimester og fram til ett år etter at barnet var født.

Kvinnene ble intervjuet om både amming og om når menstruasjonen kom tilbake etter fødselen.

Ulike former

Multippel sklerose er en sykdom som medfører ødeleggelse av isolasjonslaget rundt nervetråder i hjernen og ryggmargen. Symptomene kan derfor variere fra pasient til pasient avhengig av hvor skadene er, men vanlige tidlige symptomer er blant annet synsforstyrrelse, tretthet og bevegelsesproblemer.

MS opptrer i ulike former. For omtrent ti prosent av pasientene kommer symptomene gradvis. Dette kalles primær progressiv MS. For 90 prosent starter det med episoder med mindre grad av nevrologiske utbrudd (attakker eller relapser), som for eksempel flekker på synet, murring eller nedsatt følelse i ben eller armer. Disse har relapsing-remitting MS.

For kvinner med relapsing-remitting MS, virker det som om det er en redusert risiko for utbrudd under graviditeten, spesielt i de siste tre månedene. Det er også kjent at risikoen for utbrudd er høyere rett etter fødselen.

Flere utbrudd

Over halvparten av kvinnene med MS som deltok i den amerikanske undersøkelsen, ammet ikke barnet sitt to måneder etter fødselen.

Av disse fikk 87 prosent attakker etter fødselen. For kvinnene med MS som fortsatte ammingen utover de to månedene, var situasjonen en annen. I denne gruppen var det 36 prosent som fikk slike attakker. Kvinner anbefales ikke å ta MS-medisiner mens de er gravide eller ammer. Dette var hovedårsaken til at 60 prosent av kvinnene ikke fullammet: de ønsket raskt å starte med medisinene igjen.

Studien viser oss altså at kvinnene som begynte å ta MS-medisiner innen de første to månedene etter fødselen, hadde høyere risiko for å få attakker enn de som ammet og dermed ventet med å gjenoppta medisineringen. Kvinnene som fullammet, fikk menstruasjonen tilbake senere enn kvinnene som ikke ammet eller begynte med morsmelkerstatning. Det er nettopp bortfallet av mestruasjonen som følge av ammingen forskerne forbinder med mindre risiko for attakker.

- Kvinner med MS bør bli oppfordrer til å fullamme i minst to måneder etter fødselen, sier forskningsleder Annette Langer-Gould ved Stanford University i California i en nyhetsmelding fra American Academy of Neurology. Men i tillegg understreker hun at funnene de har gjort bør bekreftes i en større studie.

Fordeler for mor

Langer-Gould og hennes kolleger skriver i rapporten at ingen så langt har forsket på hvorfor amming kan være en fordel for mennesker med en nervesykdom som MS. Studier om immunforsvar og amming er det mange av, og disse handler i hovedsak om helsegevinsten morsmelk har for babyen. Fordelen amming kan ha for mors immunsystem vet man lite om.

Noen forskere mener høyt østrogennivå kan beskytte mot MS-atakker. Disse hypotesene stemmer dårlig overens med funnene til Langer-Gould, siden uteblivelsen av menstruasjonen på grunn av amming betyr lavere østrogennivå. Til sitt forsvar skriver forskerne at det mangler bevis på sammenhengen mellom høyt østrogennivå og hvordan MS-sykdommen utarter seg.

De konkluderer med at amming er knyttet til mange hormonelle endringer, og at det derfor er naturlig at hormonelle faktorer kan forklare den tilsynelatende reduksjonen av attakker de fant i sin studie.

Innvendinger mot den amerikanske studien

Det er god grunn til å være skeptisk til resultatene fra denne amerikanske studien. Studien er ikke randomisert. Det vil si at de to gruppene som ble fulgt - de som ammet og de som ikke ammet - var ulike i utgangspunktet.

De som ikke ammet var kanskje dårligere, de brukte mer medisiner. Dette kan også være hele forklaringen på den forskjellen man fant i studien. Observasjonen er imidlertid interessant, men det er kun ytterligere forskning med bedre metodikk som kan gi oss et mer påligelig svar.

Norsk studie

I en norsk studie fra Bergen, viser doktorgradsarbeidet til lege Julie Dahl at MS ikke medfører noen økt risiko for komplikasjoner i svangerskapet, ved fødselen eller for den nyfødte.

Studien beskriver på samme måte som den amerikanske, at hyppigheten av attakker reduseres under et svangerskap - særlig de siste tre månedene - og at det er noe økt utbrudd av attakker de første 3-6 månedene etter fødselen.

Årsaken til dette er antatt å være på grunn av de immunologiske endringene som skjer hos mor i forbindelse med svangerskapet.

Dahl er spesialist i nevrologi og jobber ved Haukeland Universitetssykehus. I et sammendrag av studien står det at kvinner med størst sykdomsaktivitet året før og under svangerskapet, har den høyeste risikoen for attakker rett etter fødselen.

Kan beskytte

Kvinnen kan beskyttes mot disse attakkene, og i noen tilfeller kan det være aktuelt å gi medisiner som demper sykdomsaktiviteten rett etter fødselen. Dette er medisiner som også kan gis selv om mor ammer. I sin studie fant Dahl at amming ikke har innflytelse på hyppighet eller alvorlighetsgrad av attakker rett etter fødselen.

Studiene hun referer til har heller ikke har sett at amming har innflytelse på disse utbruddene.

Det kan være verdt å merke seg at selv om svangerskap synes å beskytte mot attakker der og da, kan enkelte gravide kvinner oppleve at noen plager forverres. Trøtthet, blære- og tarmplager og bevegelsesforstyrrelse er eksempler på dette. Medisinene som kan brukes for å lindre noen av disse plagene, er dessverre ikke anbefalt å bruke under graviditet.

Vil du vite mer?

Kilder

Referanser

  1. Langer-Gould A, Huang S. Exclusive Breastfeeding and the Risk of Postpartum Relapses in Women With Multiple Sclerosis. Archives of Neurology 2009; 66(8): (doi:10.1001/archneurol.2009.132) DOI
  2. Legehåndboka, www.legehandboka.no
  3. Dahl J. Trygt å føde med MS. Helse Bergen