Informasjon

Jern og svangerskap

Det er vist at jernbehovet øker i svangerskap. Undersøkelser tyder på at jernbehandling under graviditeten ikke gir gunstige effekter for for mor eller barn, og behandlingen bør forbeholdes gravide som utvikler blodmangel.

Hopp til innhold

Hvorfor er jern viktig?

35313432

Jern er et grunnstoff som finnes i små mengder i kroppen vår, og som har en livsviktig funksjon når det gjelder å opprettholde normal blodprosent, det vil si normal hemoglobin. Jernet inngår som en byggesten i hemoglobin, og det er jernet i hemoglobin som binder oksygen (surstoff) i lungene, og transporterer og frigir oksygen inne i kroppens celler. Uten denne tilførselen av oksygen vil cellene ikke kunne overleve.

Grunnstoffet jern er imidlertid ikke ufarlig dersom det blir for mye av det. Overskudd av jern kan ha skadelige effekter på mange av kroppens celler, blant annet på lever, nyrer og hjerne.

Normalt får vi dekket det vi trenger av jern i det vanlige kostholdet. Kjøtt, fisk og fjærkre har høyt innhold av jern. Mye av jernbehovet dekkes også gjennom korn og brødvarer, og gjennom frukt, bær og grønnsaker.

Hvor mye jern trenger vi normalt?

Det er vist at en voksen person inntar ca. 10-15 mg jern daglig i kosten. Det er bare ca. 10% som suges opp fra tarmen, det vil si 1 mg. Daglig tapes ca. 1 mg jern gjennnom tarm, hud og urinveier. Det daglige inntaket og tapet av jern er altså noenlunde i balanse. Men det er åpenbart at det her er store forskjeller fra person til person.

Kvinner som har menstruasjon, taper ekstra blod, og de har et noe større daglig jernbehov. Mange kvinner får ikke i seg tilstrekkelig jern til å dekke dette tapet, og de vil da tappe av det jernlageret som finnes i kroppen. Og når jernlageret er tomt, vil etter hvert blodprosenten falle

Jernbehov i svangerskapet

Det er vist at jernbehovet øker i svangerskap. Fosteret skal ha noe, og det brukes en del i morkaken. Dessuten øker blodvolumet, og også dette krever en del jern. Totalt er behovet minst doblet i forhold til perioden før svangerskapet.

Kroppen kompenserer selv mye ved at oppsugingen av jern fra tarmen blir mer effektiv under svangerskap

I svangerskapet øker antall røde blodlegemer med ca. 20%, men væskemengden i blodårene øker med ca. 50%. Effekten av dette er at blodet blir fortynnet, selv om antall røde blodlegemer øker. Dette vises ved at blodprosenten under svangerskap er lavere enn vanlig. Dette er en gunstig og ønsket forandring.

Tidligere ble en analyse av jernlageret i kroppen (ferritin) målt for å vurdere behovet for jernbehandling. Det viser seg imidlertid at denne prøven ikke er pålitelig under svangerskap, og den benyttes derfor ikke lenger som rutineprøve. Behovet for jernbehandling vurderes ut fra blodprosent og kvinnens helsetilstand, og ev. måling av noe som kalles blodindekser.

Når bør du ta jern?

Hvis blodprosenten (Hb) når du er gravid er over 11,0 mmol/L, er det ingen grunn til å starte med jerntilskudd. Er blodprosenten under 10,0-11,0 mmol/L, er det aktuelt å undersøke nærmere med blodprøver for å utrede muligheten for jernmangel. Det er ikke alltid lett å påvise jernmangel hos gravide, fordi den normalt mest pålitelige testen ikke er nøyaktig nok hos gravide. Dersom Hb er lav, og det er mistanke om at det foreligger jernmangel, er det mulig å starte et forsøk med jerntabletter. Det kan f. eks. gis som 100 mg jern daglig i 2 uker. Dersom blodprosenten stiger tydelig, tas det som et tegn på at det foreligger jernmangel. Dersom Hb ikke stiger etter 2 uker, foreligger ikke jernmangel, og jernbehandling avsluttes.

Rutinemessig jernbehandling i svangerskapet anbefales ikke.

Bivirkninger av jerntilskudd er ganske vanlig. Hvis du må ta jern, og det fører til ubehag (f.eks. mageplager), kan du ta jern litt mer sporadisk, f.eks. 1 til 3 dager i uken i stedet for daglig.