Informasjon

Smertelindring under fødselen

En fødsel er noe av det største en opplever i løpet av livet, men det er en smertefull opplevelse.

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Hopp til innhold

Det er mye en kan gjøre for å redusere disse smertene.

Fødsel og smerter

De fleste er enige om at en god forberedelse til fødselen kan være den beste smertelindring. At en vet hva en går til, og at en føler seg trygg og godt tatt vare på under fødselen, er svært viktig. Angst og anspenthet forsterker smertene gjennom at kroppens produksjon av adrenalin øker. Dette reduserer kroppens frigjøring av endorfiner - kroppens eget smertestillende middel.

Fødselen inndeles i tre hovedfaser: åpningsfasen, utdrivningsfasen og etterbyrden. Åpningsfasen er den tiden da riene sørger for at mormunnen åpner seg. Utdrivningsfasen betegner den perioden da barnet fødes. Etterbyrden er fødselen av morkaken.

Årsak

Riene skyldes at livmoren trekker seg sammen, noe som utløser krampeaktige smerter fra livmormuskelen. Dette er nødvendig for å få åpnet mormunnen. Mormunnen er åpningen ut fra livmoren som barnet skal passere gjennom. Under svangerskapet er mormunnen lukket. Den utgjøres da av livmorhalsen, som er den nederste delen av livmoren - den delen som stikker ut i skjeden. Livmorhalsen er normalt 2-3 cm lang og åpningen er bare noen millimeter i diameter. I den første fasen av fødselen, åpningsfasen, fører riene til at livmorhalsen etter hvert blir kortere og videre. Når diameteren på det som var livmorhalsen, er ca. 10 cm, betegnes mormunnen som åpen.

Ofte er smertene sterkest mot slutten av åpningsfasen, mens livmormunnen er i ferd med å utvide seg.

Flere forhold påvirker smerteopplevelsen

  • Kvinnens fysiske og psykiske tilstand ved fødselens begynnelse
  • Kvinnens smerteterskel (NB - det er ikke uvanlig at kvinner med "lav smerteterskel" i det daglige liv, tåler fødselssmertene godt!)
  • Rienes intensitet
  • Fosterets stilling og størrelse
  • Fødselens varighet

Tiltak som kan lette fødselen

Mange mener at å føde uten bruk av smertestillende medisiner, er det beste. Kvinnen får på denne måten et mye mer bevisst forhold til det som skjer, og kan da være mer aktiv under selve fødselen. I enkelte tilfeller vil det likevel være bedre å bruke smertestillende midler. Dette gjelder blant annet langvarige fødsler og fødsler hvor smertene er spesielt sterke.

Fokuser på noe annet

I den tidlige fasen kan det hjelpe å bevege seg rundt i fødestuen, skifte stilling - noen foretrekker å sitte på huk, andre vil kanskje stå og rugge på kroppen - hva det enn er som passer for deg! Det er en fordel å stå, da kan jo også tyngdekraften være med å hjelpe fødselsprosessen. Det virker stimulerende på riene, samt gir bedre blodgjennomstrømning i morkaken - noe som igjen gir bedre oksygen- og næringstilførsel til barnet. Oppreiste fødestillinger kan muligens forkorte både åpningstiden og utdrivningstiden

Varme i ulike former er også til hjelp for mange. Det kan være et varmt bad eller dusj, massasje med oljer en blir varm av, varmeflasker eller en varm klut på de vonde stedene, er alle gode teknikker for å holde smerten unna. Det er ikke økt fare for infeksjon knyttet til bad før/under fødselen

Ta med deg ledsager som kan gi "en hånd å holde i", og kanskje litt massasje? Ledsageren trenger ikke være barnefar, det kan like godt være en god venn eller et familiemedlem - det viktige er at det er en person som kan gi trygghet, oppmuntring og støtte under fødselen

Medisinsk smertelindring

Det er ikke et nederlag å måtte ty til smertestillende midler, selv om du har vært fast bestemt på å klare deg uten. Blir smertene for sterke, har dette selvfølgelig uheldig virkning på fødselen, både for moren og for barnet. Blant annet fører sterke smerter til at du puster for fort, dette gjør igjen at blodets surhetsgrad forstyrres - noe som kan virke forstyrrende på både mor og barn. Sterke smerter gir ofte også kvalme, og er du kvalm, klarer du ikke spise noe særlig. Som ved alle store fysiske prestasjoner er det en fordel å ha litt "energi å gå på", dette gjelder selvfølgelig også fødsler!

Epidural smertelindring

Dette er en type bedøvelse (+ gjerne litt morfinliknende medisin) som settes inn via en nål/kateter mellom to ryggvirvler i ryggkanalen (figur), og som gir utmerket smertelindring i både åpningsfasen og i utdrivingsfasen. Ulempen er at denne typen bedøvelse bør gis av anestesilege, og den er derfor ikke tilgjengelig til enhver tid på alle fødeavdelinger.

Denne formen for bedøvelse kan gis når fødselen er kommet i gang. Det tar 10-15 minutter før den begynner å virke. Av og til kombineres epidural og spinal smertelindring. Spinalrommet ligger "vegg i vegg" med epiduralrommet og ved å tilføre smertelindrende stoffer i begge hulrommene kan virkningen forbedres.

En ulempe med epiduralbedøvelse er at sammentrekningene i livmoren blir noe svakere, noe som igjen kan føre til at fødselen tar lengre tid enn nødvendig. Akkurat det kan være like anstrengende for den fødende som de smertene en ville hatt uten bedøvelsen.

Den fødende klarer ikke presse like godt ved bruk av denne bedøvelsen. Det øker sannsynligheten for at vakuum eller tang må benyttes for å hjelpe barnet ut.

Spinalbedøvelse

Spinalbedøvelse er som epiduralbedøvelse en form for ryggbedøvelse. Mens epiduralbedøvelsen settes i rommet utenfor ryggmargsvæsken, settes spinalbedøvelsen en tanke lenger inn - i det rommet der ryggmargsvæsken er. Spinalbedøvelse er enkel å utføre, virker raskt, er sjelden mislykket, det kan brukes meget små doser bedøvelsesmiddel og metoden gir utmerket muskelavslapning. I de senere år er spinal smertelindring med ultralave doser med lokalbedøvelse og opioid blitt populært å anvende ved fødsler der smerteintensiteten er høy og tidspunktet frem til fødsel kort. Metoden foretrekkes ofte ved planlagt eller haste-keisersnitt.

Lystgass

Pustes inn gjennom en maske. Ikke alle fødestuer/-avdelinger kan tilby lystgass. Gassen gjør deg mer avslappet, samt at den kan redusere smerten under riene. En fin ting med lystgass er at den virker hurtig, og at virkningen avtar tilsvarende hurtig. Det beste er derfor å puste inn lystgass like før og under riene. Brukt riktig har lystgass ingen vesentlige bivirkninger - den påvirker ikke barnet og forlenger heller ikke fødselen. Bare 30-50% oppnår smertelindring med lystgass.

Morfin/petidin

Dette er en type smertestillende som gis som sprøyte i muskulaturen eller direkte i blodåren. Midlene virker først og fremst beroligende og sløvende, og de demper i liten grad smerten. Preparatet gis når riene blir smertefulle fordi virkningen kommer raskt. Morfin/ petidin kan kombineres med lystgass.

Morfin/ petidin bør ikke gis ved for tidlig fødsel. Dersom midlene blir gitt, er det helst like før fødselen. Gis midlene to timer eller tidligere før fødselen, kan de påvirke barnet ugunstig. Det skyldes at barnet også får i seg disse stoffene, og det fører til at barnet verken puster eller suger så godt som det bør. Dersom barnet er påvirket av disse smertestillende midlene når det blir født, kan lege/jordmor gi barnet en sprøyte med "motgift" om det er nødvendig

Nerveblokade ("pudendalblokade")

Dette er en bedøvelse som settes med sprøyte på to steder rundt vagina. Den virker som en lokalbedøvelse og gjør dermed at en kjenner mindre av presset fra barnets hode. Denne type bedøvelse er særlig nyttig ved tang-, vakuum- og seteforløsning, og hvis større rifter må sys. Ulempen ved denne typen bedøvelse er at det blir vanskeligere å kjenne når en skal presse, samt at riene kan hemmes eller stanse opp.

Lokalbedøvelse

Brukes først og fremst hvis du har fått rifter som må sys.

Beroligende midler

Gis i sjeldne tilfeller hvor den fødende er svært engstelig og urolig. Brukt i små doser er virkningen på barnet minimal.

Andre former for smertelindring

Disse metodene er uten kjente komplikasjoner eller bivirkninger, men er uegnede ved langvarige og sterke smerter:

Steriltvannspapler eller saltvannspapler

Dette er en teknikk som kan virke smertelindrende mot lave ryggsmerter i fødselens åpningsfase. Det sprøytes en liten mengde sterilt vann (ev. saltvann) like under huden fire plasser på ryggen, dette er tenkt å stimulere kroppens produksjon av smertelindrende stoffer (endorfiner).

Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS)

Her festes 4 gummiplater på nedre del av ryggen. Gjennom å sende svake elektriske stimuli gjennom disse kan det oppnås en viss smertelindring, spesielt i første del av åpningsfasen. Den fødende styrer selv tilførselen av de elektriske stimuli ved å trykke på en knapp når rien starter. TENS er lite brukt i Norge. Dette skyldes hovedsakelig manglende bevis for effekten av denne metoden. TENS antas å være mest gunstig for dem som har ryggsmerter under fødselen.

Akupunktur

Blir stadig mer brukt under fødsler, men ikke alle fødestuer/-avdelinger kan tilby denne formen for smertelindring. Enkelte kvinner velger å ha med seg sin "egen" akupunktør til fødselen. Jordmor eller lege som er trenet i akupunktur, kan gi tilbud om både beroligende nåler og smertestillende nåler.

Det mangler god vitenskaplig dokumentasjon på metoden, men mange fødende som har prøvd metoden, synes akupunktur har vært til god hjelp.

Generelt råd

Det rådet som oftest gis, er å prøve uten smertestillende/bedøvelse, men det er en stor fordel å vite hva en har å velge mellom dersom bedøvelse skulle bli nødvendig. Hvilke tilbud som er tilgjengelige ved de ulike fødselsavdelingene/fødestuene varierer. Dette er noe du kan spørre jordmor om.

Vil du vite mer?