Informasjon

Smertelindring under fødselen

Smertelindring under fødselen kan være å fokusere på noe annet, bevege seg, få massasje, eller ta et varmt bad.  Medisinsk smertelindring kan for eksempel være epiduralbedøvelse, lystgass, spinalbedøvelse, morfin eller nerveblokade.

Det er mye en kan gjøre for å redusere disse smertene.

Fødsel og smerter

De fleste er enige om at en god forberedelse til fødselen kan være den beste smertelindring. At en vet hva en går til, og at en føler seg trygg og godt tatt vare på under fødselen, er svært viktig. Angst og anspenthet forsterker smertene gjennom at kroppens produksjon av adrenalin øker. Dette reduserer kroppens frigjøring av endorfiner - kroppens eget smertestillende middel.

Fødselen inndeles i tre hovedfaser: åpningsfasen, utdrivningsfasen og etterbyrden. Åpningsfasen er perioden der riene sørger for at mormunnen åpner seg. Utdrivningsfasen betegner perioden der barnet fødes. Etterbyrden er fødselen av morkaken.

Animasjon av fødsel

Årsak

Riene skyldes at livmoren trekker seg sammen, noe som utløser krampeaktige smerter fra livmormuskelen. Dette er nødvendig for å få åpnet mormunnen. Mormunnen er åpningen ut fra livmoren som barnet skal passere gjennom. Under svangerskapet er mormunnen lukket. Den utgjøres da av livmorhalsen, som er den nederste delen av livmoren - den delen som stikker ut i skjeden. Livmorhalsen er normalt to til tre centimeter lang og åpningen er bare noen millimeter i diameter. I den første fasen av fødselen, åpningsfasen, fører riene til at livmorhalsen etter hvert blir kortere og videre. Når diameteren på det som var livmorhalsen, er cirka ti centimeter, betegnes mormunnen som åpen eller "utslettet".

Ofte er smertene sterkest mot slutten av åpningsfasen, mens livmormunnen er i ferd med å utvide seg.

Flere forhold påvirker smerteopplevelsen

  • Fysisk og psykisk tilstand ved fødselens begynnelse
  • Smerteterskel (NB - det er ikke uvanlig at kvinner med "lav smerteterskel" i det daglige liv, tåler fødselssmertene godt!)
  • Rienes intensitet
  • Fosterets stilling og størrelse
  • Fødselens varighet

Tiltak som kan lette fødselen

Mange mener at å føde uten bruk av smertestillende medisiner, er det beste. Du får på denne måten et mye mer bevisst forhold til det som skjer, og kan da være mer aktiv under selve fødselen. I en del tilfeller vil det likevel være bedre å bruke smertestillende midler. Dette gjelder blant annet langvarige fødsler, og fødsler hvor smertene er spesielt sterke.

Fokuser på noe annet

I den tidlige fasen kan det hjelpe å bevege seg rundt i fødestuen, skifte stilling - noen foretrekker å sitte på huk, andre vil kanskje stå og rugge på kroppen - hva det enn er som passer for deg! Det er en fordel å stå, da kan jo også tyngdekraften være med å hjelpe fødselsprosessen. Det virker stimulerende på riene, samt gir bedre blodgjennomstrømning i morkaken - noe som igjen gir bedre oksygen- og næringstilførsel til barnet. Oppreiste fødestillinger kan muligens forkorte både åpningstiden og utdrivningstiden

Varme i ulike former er også til hjelp for mange. Det kan være et varmt bad eller dusj, massasje med oljer en blir varm av, varmeflasker eller en varm klut på de vonde stedene, er alle gode teknikker for å redusere smerten. Det er ikke økt fare for infeksjon knyttet til bad før/under fødselen

Ta med deg ledsager som kan gi "en hånd å holde i", og kanskje litt massasje? Ledsageren trenger ikke være barnefar, det kan like godt være en god venn eller et familiemedlem - det viktige er at det er en person som kan gi trygghet, oppmuntring og støtte under fødselen

Medisinsk smertelindring

Det er ikke et nederlag å måtte ty til smertestillende midler, selv om du har vært fast bestemt på å klare deg uten. Blir smertene for sterke, har dette uheldig virkning på fødselen, både for deg og for barnet. Blant annet fører sterke smerter til at du puster for fort, dette gjør igjen at blodets surhetsgrad forstyrres - noe som kan virke forstyrrende på både mor og barn. Sterke smerter gir ofte også kvalme, og er du kvalm, klarer du ikke spise noe særlig. Som ved alle store fysiske prestasjoner er det en fordel å ha litt "energi å gå på", dette gjelder selvfølgelig også fødsler!

Epidural smertelindring

Epidural er en type bedøvelse som settes inn via en nål/kateter mellom to ryggvirvler i ryggkanalen (figur), og som vanligvis gir utmerket smertelindring i både åpningsfasen og i utdrivingsfasen. Ulempen er at denne typen bedøvelse bør gis av anestesilege, og den er derfor ikke tilgjengelig til enhver tid på alle fødeavdelinger.  

Denne formen for bedøvelse kan gis når fødselen er kommet i gang. Det tar 10 til 15 minutter før den begynner å virke. Av og til kombineres epidural og spinal smertelindring. Spinalrommet ligger "vegg i vegg" med epiduralrommet og ved å tilføre smertelindrende stoffer i begge hulrommene kan virkningen forbedres.

Komplikasjoner kan oppstå som følge av selve prosedyren slik som infeksjoner eller utilsiktet punktering av den underliggende dura-hinnen som igjen hos en del fører til en kraftig hodepine. Alvorlige komplikasjoner er imidlertid sjelden. Tidligere så man en sammenheng mellom epidural smertelindring under fødsel og svakere sammentrekningene i livmoren, noe som igjen kunne føre til at fødselen tok lengre tid enn nødvendig. En mulig uheldig følge var økt sannsynlighet for at vakuum eller tang måtte benyttes for å hjelpe barnet ut. Med nyere teknikker brukes mindre mengde bedøvelsesmiddel, og risiko for vakuum- eller tang-forløsning synes ikke økt.

Animasjon av epiduralbedøvelse ved fødsel

Spinalbedøvelse

Spinalbedøvelse er som epiduralbedøvelse en form for ryggbedøvelse. Mens epiduralbedøvelsen settes i rommet utenfor ryggmargsvæsken, settes spinalbedøvelsen en tanke lenger inn - i det rommet der ryggmargsvæsken er. Spinalbedøvelse er enkel å utføre, virker raskt, er sjelden mislykket. Det kan brukes meget små doser bedøvelsesmiddel og metoden gir utmerket muskelavslapning. Spinal smertelindring med ultralave doser med lokalbedøvelse og opioid brukes ved fødsler der smerteintensiteten er høy og tidspunktet frem til fødsel kort, ved behov for smertelindring og fødsel forventes å skje raskt samt ved assistert fødsel ved hjelp av vakuum eller tang.

Lystgass

Pustes inn gjennom en maske. Ikke alle fødestuer/-avdelinger kan tilby lystgass. Gassen gjør deg mer avslappet, samt at den kan redusere smerten under riene. En fin ting med lystgass er at den virker hurtig, og at virkningen avtar tilsvarende hurtig. Det beste er derfor å puste inn lystgass like før og under riene. Brukt riktig har lystgass ingen vesentlige bivirkninger - den påvirker ikke barnet og forlenger heller ikke fødselen. 

Opioider

Dette er en type smertestillende som vanligvis gis som sprøyte eller drypp direkte i en blodåre i forbindelse med fødsel. Midlene er aktuelle for fødende som trenger smertelindring, men som ikke ønsker eller ikke kan få epidural smertelindring.

Virkningen kommer raskt, og effekten vil hos de fleste være bedre enn ved bruk av lystgass, men ikke like god som ved bruk av epidural. Ulemper kan være kvalme og søvnighet hos den fødende og middelet vil også påvirke barnet.  

Det tilstrebes å benytte et opioid med kortvarig effekt. Midler med langvarig effekt er sett å påvirke barnet i større grad. Det skyldes at barnet også får i seg disse stoffene, og det fører til at barnet verken puster eller suger så godt som det bør. Dersom barnet er påvirket av disse smertestillende midlene når det blir født, kan lege/jordmor gi barnet en sprøyte med "motgift" om det er nødvendig. 

Nerveblokade ("pudendalblokade")

Dette er en bedøvelse som settes med sprøyte på to steder i vagina. Den virker som en lokalbedøvelse og gjør dermed at en kjenner mindre av presset fra barnets hode. Denne type bedøvelse er særlig nyttig ved tang-, vakuum- og seteforløsning, og når større rifter må sys. Ulempen ved denne typen bedøvelse er at det blir vanskeligere å kjenne når en skal presse samt at den vanligvis virker bare delvis eller ikke i det hele tatt på smertene. 

Lokalbedøvelse

Brukes først og fremst hvis du har fått rifter som må sys.

Beroligende midler

Gis i sjeldne tilfeller hvor den fødende er svært engstelig og urolig. Brukt i små doser er virkningen på barnet minimal.

Andre former for smertelindring

Disse metodene er uten kjente komplikasjoner eller bivirkninger, men effekten på fødselssmerter er utilstrekkelig vitenskapelig bevist. Metodene er uegnede ved langvarige og sterke smerter.

Varme bad

Å ligge i et varmt bad under åpningsfasen er ansett trygt friske fødende med ukompliserte svangerskap og innebærer ingen risiko for barnet. Forskningen finner at bruk av varme bad muligens kan redusere antall fødende med behov for epidural bedøvelse eller tilsvarende smertelindring. Kvalitetsstudier mangler.

Akupunktur

Jordmor eller lege som er trenet i akupunktur, kan gi tilbud om både beroligende nåler og smertestillende nåler. Ikke alle fødestuer/-avdelinger kan tilby denne formen for smertelindring. Det mangler solid vitenskaplig dokumentasjon på effekt, men det kan se ut som akupunktur muligens kan øke den fødendes tilfredshet med smertelindringen og redusere bruken av medikamentell smertelindring.

Steriltvannspapler

Dette er en teknikk som kan virke smertelindrende mot lave ryggsmerter i fødselens åpningsfase. Det sprøytes en liten mengde sterilt saltvann like under huden, dette er tenkt å stimulere kroppens produksjon av smertelindrende stoffer (endorfiner). Det mangler imidlertid vitenskapelig bevis for at metoden er effektiv smerteslindring.

Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS)

Her festes fire gummiplater på nedre del av ryggen. Gjennom å sende svake elektriske stimuli gjennom disse prøver en å oppnå en viss smertelindring, spesielt i første del av åpningsfasen. Den fødende styrer selv tilførselen av de elektriske stimuli ved å trykke på en knapp når rien starter. TENS er lite brukt i Norge. Dette skyldes hovedsakelig manglende bevis for at metoden er effektiv. 

Generelt råd

Det rådet som ofte gis er å i første omgang prøve ikke-medikamentelle tiltak. Det er uansett en stor fordel å vite hva en har å velge mellom dersom bedøvelse skulle bli nødvendig. Hvilke tilbud som er tilgjengelige ved de ulike fødselsavdelingene/fødestuene varierer. Dette er noe du kan spørre jordmor om.

Vil du vite mer?