Informasjon

Keisersnitt - Vi bør holde på det som er normalt og naturlig

De siste årene har andelen keisersnitt steget jevnt. Årsaken til dette er ikke helt klar, men for både mor og barn er en naturlig fødsel som regel det beste. - Vi må jobbe for å holde på det som er normalt og naturlig, og bidra med et sikkerhetsnett der det trengs, sier professor i fødselsmedisin, Bjørn Backe

Bjørn Backe, professor og overlege i gynekologi og fødselsmedisin.

Hopp til innhold

- De to viktigste årsakene til keisersnitt er det vi kaller truende asfyksi (oksygenmangel) og langsom fremgang i fødselen. Truende asfyksi innebærer at vi gjør keisersnitt fordi barnets tilstand er dårlig. Dette er årsaken til en femtedel av keisersnittene. Langsom fremgang i fødselen står for en femtedel av tilfellene der keisersnitt blir utført. Andre årsaker er at mor har hatt to eller flere tidligere keisersnitt, slik at det kan være risiko ved at hun føder normalt, eller svangerskapsforgiftning eller seteleie. Noen hevder at kvinnens eget ønske er en grunn til å gjøre keisersnitt, andre mener at det er en misforståelse. I Norge kan ikke kvinnen bestille et keisersnitt, på samme måte som du ikke kan bestille en hofteoperasjon. Det er det legen som gjør. Pasienten har krav på å bli hørt, men det er alltid legen som avgjør, sier Bjørn Backe, som er professor og overlege i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved NTNU og ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Han understreker at gynekologen som tar avgjørelsen, har plikt til å høre pasientens syn og selvsagt er påvirket av den gravides ønsker, men ikke har plikt til å rette seg etter alle ønsker. Er det uenighet, kan kvinnen bruke sin rett til fritt sykehusvalg, og prøve et annet sted. I praksis er det sjelden at slike situasjoner oppstår. Kvinnens ønske har stor gjennomslagskraft.

Keisersnitt mot kvinnens vilje?

En mer problematisk situasjon kan oppstå dersom legen anbefaler keisersnitt, og pasienten ikke vil.

- Spørsmålet som har vært mye diskutert, er om man kan gjøre keisersnitt mot kvinnens vilje, for å redde barnet. Juridisk er nok ikke dette helt avklart, og det er en veldig vanskelig situasjon. Grunnleggende spørsmål i en slik diskusjon er om det ufødte barnet er et selvstendig rettsobjekt med egne rettigheter, og i hvilken grad man kan overkjøre kvinnen for å redde barnet, sier Backe.

Terskelen for keisersnitt har blitt lavere

I løpet av de siste årene har andelen keisersnitt økt. I 1999 utgjorde keisersnitt 13 prosent av alle fødsler, nå er vi oppe i 16 prosent. Hva er årsaken til denne utviklingen?

Data fra Medisinsk Fdselsregister.
Data fra Medisinsk Fdselsregister.

- Vi vet ikke hva som er årsaken, men generelt er nok terskelen for keisersnitt blitt lavere. Hvis du sammenligner med 30-40 år tilbake, er de som føder nå mye eldre, de får færre barn, og flere er dermed førstegangsfødende. I tillegg er det flere kvinner med ulike sykdommer som får barn, og flere som blir behandlet for barnløshet. Dermed er det flere som tidligere ikke ville blitt gravide, som nå blir det - med de medisinske utfordringene det medfører. Økningen de siste årene kjenner vi ingen medisinsk forklaring på. Det er nok terskelen for å utføre keisersnitt som har blitt lavere hos leger, og pasienters syn på keisersnitt som er forandret. Det er store ulikheter i holdninger til keisersnitt, både blant pasienter og leger. Hvorfor det har vært en slik økning i antall keisersnitt de seneste årene, har vært mye diskutert i mange land, og det finnes mange vitenskaplige artikler som tar opp keisersnittepidemien. Mange land har forsøkt å bremse keisersnittepidemien, men ingen har klart å gjøre dette, sier Backe.

20 prosent får komplikasjoner etter keisersnitt

Risikoen for komplikasjoner hos mor og barn øker mye ved keisersnitt, sammenlignet med en vaginal fødsel.

- Fra Norge vet vi at ca. 20 prosent av alle mødre som blir forløst ved keisersnitt, får komplikasjoner av en eller annen type. De fleste av komplikasjonene er mindre alvorlige, men det er ingen tvil om at alvorlige, dramatiske og livstruende komplikasjoner er langt vanligere ved keisersnitt enn hos dem som føder på vanlig måte (vaginal fødsel). Dette gjelder også barnet, sier Backe.

Det er dobbelt så stor sannsynlighet for at barnet havner på nyfødt-intensiv avdeling ved planlagt keisersnitt, fremfor vaginal fødsel. Årsaken er som oftest forbigående lungeproblemer.

- Når barnet blir født på vanlig måte, er det veldig stresset når det blir født. Et høyt nivå med stresshormoner er sannsynligvis hensiktsmessig for å omstille seg til å leve utenfor livmoren. Barn som blir født ved keisersnitt, er mer uforberedt til den situasjonen. Dersom mor har hatt rier før keisersnittet, er dette en fordel. Da reduseres disse forskjellene, sier Backe.

Snart 10 000 keisersnitt i året

Keisersnitt er et av de aller hyppigste kirurgiske inngrepene som blir utført i Norge, og hvert år blir det utført rundt 9 500 keisersnitt her til lands.

- For den enkelte kvinne er risikoen veldig lav, og sjansen man tar ved keisersnitt er veldig liten. I og med at det utføres så mange keisersnitt, spiller risikoen og den økte forekomsten av komplikasjoner absolutt en rolle, men for den enkelte er kanskje ikke diskusjonen om tall så veldig interessant, sier Backe.

Den vanligste årsaken til at en kvinne ønsker keisersnitt, når det ikke er andre medisinske grunner til det, er fødselsangst.

- Det er redselen og usikkerheten for noe som ikke lar seg kontrollere. Du vet ikke når fødselen begynner. Det kan ta kortere tid enn du tror, og det kan ta lengre tid, men ingen kan styre dette. Vår jobb er å opprette et sikkerhetsnett som tar vare på mor og barn, og vi påser at det ikke skjer noe galt. Ved et planlagt keisersnitt er alt avtalt på forhånd. Du vet når barnet kommer, hva slags smertelindring du skal få, når du kan reise hjem igjen ... Med litt jobbing kan du til og med sikre deg at du får en lege du kjenner, til å foreta inngrepet. Ved en vanlig fødsel vil du mange steder møte jordmødre og leger du aldri har sett før, sier Backe.

Tar 2-5 minutter før barnet er ute

Når et keisersnitt blir gjennomført, starter det med at den gravide blir bedøvd. I dag er dette stort sett enten spinalbedøvelse eller epidural. Den fødende får et forheng foran brystet, slik at hun ikke ser selve inngrepet. Partneren sitter ved siden av hodet hennes, og ser heller ikke hva som skjer. Når legen har sjekket at bedøvelsen virker, legges et tverrsnitt (bikinisnitt) på magen, og de ulike lagene av bukveggen blir åpnet. Legen åpner livmoren på tvers. Deretter er det mye fostervann som suges ut, og det blir masse surkling og lyder. Så tas barnet ut, og navlestrengen kuttes, før jordmor tar over barnet. Barnet skriker som regel straks. Vanligvis kommer morkaken av seg selv med en gang. Hvis ikke presses eller hentes den ut. Deretter blir det gitt medisiner som får livmoren til å trekke seg sammen for å forhindre blødninger. Såret blir lukket lagvis (hvert lag for seg), og til slutt lukkes huden. Stingene i huden fjernes vanligvis fem dager etter fødselen. De andre stingene løser seg opp av seg selv. Fra inngrepet starter og til ungen er ute, tar det ca. to til fem minutter. Det som tar tid er å lukke sårene. Hele inngrepet er vanligvis avsluttet i løpet av 30 minutter.

- Mye varmere og mer pasientvennlig enn før

Med spinal- eller epiduralbedøvelse vil den fødende være smertefri. Hun vil kunne kjenne berøring og bevegelser, men ikke smerter. Om det er et hastekeisersnitt, og det ikke er tid til å vente på at lokal bedøvelse skal virke, får den gravide sovemedisin via en nål i armen (narkose). Da vil hun sove gjennom hele inngrepet og våkne straks etterpå.

Etter et vanlig keisersnitt får mor som regel barnet med en gang. Det er vanlig at jordmor viser frem barnet straks, og så tørker hun og kler på barnet slik at det ikke blir nedkjølt. Etterpå får mor barnet, og da kan hun få ha barnet hos seg hele tiden - og far eller partner også, hvis hun ønsker det.

- I løpet av de årene jeg har vært lege og gynekolog har opplegget rundt fødsler blitt vesentlig endret. I dag er det mye varmere og mer pasientvennlig enn det var tidligere. Dette gjelder både de som skal føde vaginalt, og de som skal ta keisersnitt. De fleste større fødeavdelinger er godkjent mor/barn-vennlige gjennom jevnlige evalueringer. Dette har hatt avgjørende innflytelse på opplegget rundt fødsler og keisersnitt. At en avdeling er mor/barn-vennlig er ingen floskel, det er en realitet, sier Backe.

Størst forskjell like etter fødselen

Den største forskjellen mellom kvinner som har født vanlig, og kvinner som har gjennomgått et keisersnitt, ses umiddelbart etter fødselen.

- Det er nokså vanlig at kvinner som har født normalt, går og dusjer to timer etter fødselen, drikker kaffe og ringer rundt til familie og venner. De som har gjennomgått keisersnitt ligger da vanligvis stille i sengen. Etter noen dager er forskjellene mer utjevnet, sier Backe.

Fordelen med keisersnitt er at du vet hva som skjer og når det skjer. En annen fordel er at du unngår skader i fødselskanalen. På den annen side får du altså 20 prosent risiko for komplikasjoner med på kjøpet, sier Backe.

- Uttrykk for uheldig kroppsfiksering

Det er ikke uvanlig å lese om Hollywood-kjendiser som booker avtaler om keisersnitt i god tid. Hva slags innvirkning har dette på andre gravide?

- Jeg leste at konen til David Beckham bestilte keisersnitt mellom to viktige fotballkamper for at mannen skulle rekke å være med ... Det har sikkert en innvirkning hva filmstjerner gjør. På den andre siden har vi et fabelaktig kongehus i Norge, som har gjort et solid bidrag i retning av å fremme normal fødsel. Jeg tror det har hatt betydning. At enkelte kjendiser velger keisersnitt for å unngå rifter og skader i fødselskanalen, er nok et uttrykk for kroppsfiksering blant kjendiser som kanskje er uheldig. Dette er det all grunn til å motarbeide og problematisere. At kvinner som har født, skal være jomfruelige, bør ikke være et ideal. Det er heller ingen holdepunkter for at keisersnitt bedrer livskvaliteten for kvinner på sikt. Tvert imot, sier Backe.

Må jobbe for å holde fødslene normale

- Er det mange som tror at et keisersnitt er enklere og mer gunstig for kroppen enn en vanlig fødsel?

- Jeg tror det er en vanlig misforståelse. Men det er nok motsatt. Generelt sett er en vaginal fødsel bedre for kroppen. At barnet blir hentet ut gjennom bukveggen ved en operasjon, er ikke naturlig. En operasjon er og blir et traume - en alvorlig påkjenning for kroppen, sier Backe.

Keisersnitt som er utført etter kvinnens eget ønske, utgjør et sted mellom 5-10 prosent av alle keisersnitt her til lands. Årlig blir omtrent 16 prosent av alle fødende i Norge forløst ved keisersnitt.

I verdenssammenheng er ikke de norske tallene på 16 prosent så ille. Verdensgjennomsnittet er anslått av Verdens helseorganisasjon til å være rundt 15 prosent.

- I Chile blir omtrent 45 prosent av alle fødsler gjennomført ved keisersnitt. I Kina er tallet anslått til 40 prosent, der er det mange som velger å sterilisere seg samtidig i henhold til ett-barns politikken. I England er tallene litt over 20 prosent. Når vi vet at et keisersnitt påfører mor og barn unødige komplikasjoner og problemer, er de høye tallene likevel et tankekors. Vi må ha som mål å bevare det som er normalt og naturlig, og i så måte er utviklingen i Norge nokså positiv. Og vår jobb som fødselsleger er å sørge for å holde de fødende normale så lenge det går, og passe på å ha et sikkerhetsnett når det er behov for det, det vil si hvis fødselen slutter å være normal, sier Backe.

Vil du vite mer?

Animasjoner