Informasjon

Amming og legemidler

Inntak av legemidler bør om mulig unngås i den perioden du ammer. Men noen ganger har du ikke noe valg, du må ta medisin. Hva tolererer barnet, og hva tolererer det ikke?

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Nybakte mødre kan ha bruk for legemidler mens de ammer. Enkelte legemidler lar seg fint kombinere med amming, andre krever tilpasninger, og noen er uforenlige med amming. Legemiddelbruk i ammeperioden bør derfor alltid diskuteres med lege. Om du har inntrykk av at medikamentell behandling av deg som mor påvirker barnet, bør dette drøftes med lege.

Kan legemidlet gå over i brystmelken?

De aller fleste medisiner som en ammende kvinne inntar, vil passere over i brystmelken, men i svært små mengder. I praksis er det sjelden at medisiner i så små mengder vil påvirke barnet. Et fåtall medisiner kan være skadelig for spedbarn selv i små doser, særlig før barnets nyre-/leverfunksjon er kommet godt i gang. Dette skjer den første måneden etter fullgått svangerskap. Det finnes medisiner som ikke passerer over i brystmelken i det hele tatt, samtidig finnes også legemidler som påvirker barnet i slik grad at de ikke skal kombineres med amming.

Legemiddelbruk i ammeperioden

De aller fleste medisiner som fås kjøp uten resept, anses som trygge å bruke i normale doser i ammeperioden. Unntak er for eksempel enkelte allergimedisiner, medisiner mot sjø-/bilsyke. Du må også være klar over at det meste av medisiner som tas i større doser eller over lengre tid, kan påvirke barnet. Ved kjøp av legemidler vil det alltid være et vedlegg som omtaler eventuelle forsiktighetsregler ved graviditet og amming. Det er fornuftig å lese dette skrivet før du starter å bruke legemidlet.

Medisiner som smøres på kroppen, inhaleres eller tilføres kun deler av kroppen (nesespray, øyedråper o.l.), er som regel trygge å bruke i ammeperioden. Medisiner som smøres direkte på brystene, bør du som regel unngå i ammeperioden.

De fleste blodtrykksmedisinene er trygge å bruke under amming, men gruppen beta-blokkere kan forårsake treg hjerterytme eller lavt blodtrykk hos barnet.

Dersom mor har epilepsi, må hun ofte bruke medisiner også i ammeperioden. Noen av disse medisinene kan medføre slapphet hos barn. Epileptikere bør ikke stoppe bruken av medisiner, og det å endre dose eller behandling kan være mer skadelig enn bruk av medisinen. I mange tilfeller er amming fortsatt mulig, men da må du følge nøye med barnet.

Noen antibiotika kan overføres med morsmelken i mengder som er store nok til å endre det naturlige bakterieinnholdet i barnets tarm. Typiske plager forårsaket av dette er trøske eller diaré hos barnet. I slike tilfeller bør behandlingen avsluttes eller endres til en annen type antibiotika. Om det ikke er mulig, må barnet over på alternativ næring i en periode.

Teofyllin brukes i behandling av astma, men finnes også i te og er nært beslektet med koffein. Teofyllin og koffein kan passere med brystmelken til mor. Disse stoffene kan gjøre barnet irritabelt, men de er ikke skadelige for barnet.

Bruker mor beroligende medisiner som benzodiazepiner (f. eks Vival, Valium, Sobril) eller barbiturater, kan dette gi slapphet hos barn som drikker hennes brystmelk. Barnet bruker ofte mye lengre tid enn mor på å kvitte seg med slike legemidler, og vedvarende bruk hos mor vil kunne føre til en opphopning og høye doser i barnets kropp.

Som tidligere nevnt, bør all legemiddelbruk i ammeperioden drøftes med lege. Enkelte medisiner er trygge å bruke i ammeperioden så lenge de blir håndtert på riktig måte og i riktig dose. Dose, når medisinen tas i forhold til amming, varighet av behandlingen, hvor mye barnet ammer og alder og vekt på barnet er faktorer som kan påvirke legens vurderinger av legemiddelbruk i ammeperioden.

Legemidler som ikke bør benyttes i ammeperioden

Medisiner som tilhører amfetamin-gruppen (for eksempel ritalin), cellegift, noen former for antibiotika, ergotamin (migrenemedisin) og litium (brukes ved enkelte former for depresjon) samt radioaktive stoffer, er ikke forenlige med amming.

Enkelte medisiner kan også påvirke melkeproduksjonen til mor og bør unngås i ammeperioden. Dette omfatter medisiner som bromokriptin, kvinnelige kjønnshormon som østrogen og progesteron (finnes blant annet i p-piller) og levodopa (parkinson-medisin).

Skadelige medisiner i ammeperioden

Noen ganger må mor bruke medisiner som kan skade barnet via brystmelken. Det kan resultere i at ammingen må avsluttes. I andre sammenhenger er behandlingen bare nødvendig i en periode, og mor kan igjen amme barnet straks behandlingen er avsluttet. I slike tilfeller må mor pumpe ut brystmelk for så å kaste den, slik at melkeproduksjonen holdes i gang.

Det er en god regel alltid å ha litt morsmelk nedfrosset hjemme, slik at man har et kriselager dersom mor må avstå fra å amme i en kortere periode.

Røyking, alkohol og illegale rusmidler

Små barn bør aldri utsettes for røyking. Røyking bør heller ikke finne sted mindre enn to timer før amming. Røyking kan påvirke melkeproduksjonen, men røyking kan også hemme vekst og utvikling av spedbarnet. Overforbruk av alkohol hos mor kan gjøre ammende barn trøtte og forårsake svettetokter. Alkohol kan også påvirke lengdeveksten hos barn samt føre til overvektsproblematikk. Illegale rusmidler kan skade små barn gjennom en rekke mekanismer.