Informasjon

Brystbetennelse

Brystbetennelse, mastitt, er en betennelse i brystene i ammeperioden.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Hva er brystbetennelse?

Tilstanden inntreffer oftest et par uker etter fødselen. Vanlige symptomer ved brystbetennelse er melkespreng og smerter i brystet. Huden på brystet blir hard, rød og hoven. I tillegg får mange feber, frysninger og hodepine.

Dersom du går i flere dager med brystbetennelse uten behandling, kan det også utvikle seg en såkalt brystbyll (abscess). Dette er en ansamling av puss i et hulrom. Brystet vil da være hovent, og du kan kjenne en øm kul inne i brystet.

Brystbetennelse forekommer hos omkring 10% av kvinner som ammer. Om lag 5000-6000 ammende får årlig brystbetennelse i Norge.

Årsaker

Brystbetennelse utvikler seg ofte i flere stadier. Først tilstoppede melkeganger, deretter kan det komme bakterier inn i brystet eller melk kan presses ut i brystvevet. Melk i brystvevet, med eller uten bakterier, vil gi en betennelsesreaksjon. De vanligste bakteriene er gule stafylokokker som trenger inn gjennom sprekker i huden rundt brystvortene og kommer inn i melkegangene.

Den viktigste risikofaktoren for brystbetennelse er ufullstendig tømning av brystet. Melk som ikke blir tømt ut gir gode vekstbetingelser for bakterier. Sår eller sprekker på brystknoppene øker risiko for at bakterier kan trenge inn i melkegangene. Feil ammeteknikk, det vil si mangelfull tømning av brystene eller mangelfull rengjøring øker risikoen. Men man kan også få brystbetennelse selv om ammeteknikken er god. Brystbetennelse i tidligere svangerskap disponerer litt for nye episoder, og brystbetennelse er noe hyppigere hos førstegangsfødende.

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen brystbetennelse stilles på bakgrunn av symptomene - et hardt, hovent, vondt, varmt og rødt bryst. I tillegg kan det foreligge feber, influensafølelse og frostanfall. Hovne lymfeknuter i armhulen forekommer, av og til med røde striper fra brystet til armhulen. Sår eller sprekker på brystknoppene øker sannsynligheten for at det er en bakterieinfeksjon.

Ikke-medikamentell behandling

Effektiv brysttømming er avgjørende for behandling av brystbetennelse, og bør forsøkes det første døgnet, så sant det ikke er et åpenbart behov for antibiotikum (feber, sterke smerter, svekket allmenntilstand). Brystet bør tømmes grundig omtrent hver andre time hele dagen, og et par ganger i løpet av natten. Dette vil vanligvis ha god effekt og gjøre antibiotikabruk unødvendig. Du bør bruke brystholder for å gi brystet støtte.

Ammingen bør normalt fortsette ved brystbetennelse - det er en del av behandlingen. Unntaket er når en brystbyll tømmer seg i melkegangene, eller dersom melken er pusstilblandet (har annen farge og utseende enn vanlig). Da bør ammingen på dette brystet utsettes i noen dager etter påbegynt antibiotikabehandling, fram til melkens utseende normaliseres. I tilfeller der det er vanskelig å fortsette å amme på grunn av smerter, kan du benytte en melkepumpe for å tømme brystet.

På apoteket finner du gode kremer og salver du kan bruke til å smøre på brystvortene, slik at du unngår sprekker og sårdannelse.

Antibiotikabehandling

Dersom tømming av brystet ikke helbreder tilstanden, vil legen behandle tilstanden med antibiotika. Du får da penicillintabletter som tar knekken på bakteriene, og som barnet tåler. Det er viktig at du tar ut hele kuren, som vanligvis varer 10 dager, for å unngå at betennelsen tar seg opp igjen.

Ved utvikling av en verkebyll i brystet utføres det en kirurgisk drenasje av pusset. Dette skjer som regel ved en operasjon der du vil få narkose.

For å forebygge nye brystbetennelser er det flere ting du kan gjøre:

  • Hold brystene varme. Dette er spesielt viktig om vinteren
  • Massér brystene der du finner harde ømme kjertler
  • Smør gjerne brystene med den siste melkedråpen etter amming, og la den lufttørke
  • Sørg for at brystvortene ikke er for fuktige ved å skifte ammeinnlegg ofte

Vil du vite mer?