Informasjon

Fødselspsykose

En fødselspsykose er en psykose hos mor som oppstår etter fødselen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Hopp til innhold

Hva er en fødselspsykose?

En psykose er en alvorlig sinnsforvirring der den syke "mister kontakten" med den virkelige verden. En fødselspsykose er en psykose hos en kvinne kort tid etter en gjennomgått fødsel. 

En fødselspsykose oppstår vanligvis kort tid etter fødselen, som oftest innen seks uker. Symptomene - sinnsforvirringen - kan ha en nokså brå utvikling med uttalte og til dels dramatiske symptomer. 

Psykoser etter nedkomst er sjelden, det rammer ca. 1 av 1000 kvinner. 

Årsak

Kvinner med kjent bipolar sykdom har økt risiko for å utvikle fødselspsykose. Spesielt gjelder dette dersom forebyggende behandling blir avsluttet før eller under svangerskapet.

Kvinner som har hatt psykose i forbindelse med tidligere svangerskap, eller som har hatt noen form for psykose-lidelse tidligere, har også økt risiko. 

Symptomer

Symptomene varierer mye, men de kan bestå av søvnvansker, angst, forvirring, følelsesmessig ustabilitet, nedstemthet og fortvilelse. Noen ganger vil symptomer som sterk uro, oppstemthet, realitetsbrist og hallusinasjoner (f.eks. hører stemmer inne i hodet) dominere. Selvmordsimpulser forekommer, og aggressive impulser rettet mot barnet kan også forekomme.

Når bør lege kontaktes?

Fødselspsykose er en akuttmedisinsk tilstand og innleggelse i psykiatrisk institusjon er som regel påkrevd. En eventuell innleggelse må skje ut fra en totalvurdering, der pasientens tilstand, pasientens nettverk samt ressurssituasjonen og kompetansen lokalt vektlegges. Felles innleggelse av mor og barn kan hos noen ha en gunstig effekt på utvikling av mor-barn-relasjonen og foreldrefunksjonen.

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå full helbredelse, forhindre selvskading og skadelige påvirkninger av barnet. Det er også viktig å forebygge nye episoder. Innleggelse i psykiatrisk institusjon er ofte nødvendig. Pasienten behøver mye støtte, samtale og beroligende tiltak. Barnet må vanligvis tas hånd om av faren eller en annen hjelper. Amming er som regel ikke aktuelt. En fordel med dette er at kvinnen får bedre søvn, og det er enklere å kunne medisinere optimalt. 

Legemiddelbehandling står sentralt. Aktuelle medikamenter er antipsykotika og stemingsstabiliserende medikamenter. Elektrosjokkbehandling (ECT) er også aktuelt. Denne behandlingsformen brukes hyppigere ved alvorlig stemningsendring etter fødselen enn ellers. 

Forebyggende behandling

Kvinner med kjent bipolar sykdom har økt risiko for sykdomsepisoder etter fødselen, men korrekt medikamentell forebygging reduserer denne risikoen. Litium har vært anbefalt som forebygging i slike situasjoner, men slik behandling vil innebære at mor ikke kan amme. Noen antiepileptiske midler har vist seg effektive i den forebyggende behandlingen av fødselspsykose, og flere av disse legemidlene er trygge å bruke også ved amming.

Prognose

Det første leveåret er en særdeles viktig periode for barnets utvikling. Hvis mor har alvorlige psykiske plager i denne perioden og ikke fungerer normalt, kan dette påvirke mor-barn-kontakten negativt. Kvinner som har hatt alvorlig psykiatrisk sykdom i barselsperioden, har økt risiko for selvmord det første året etter fødselen. Dette understreker betydningen av tett og langvarig oppfølging.

Prognosen er i utgangspunktet god både med hensyn på tilbakegang av symptomer, og sosial og yrkesmessig funksjon. 

Vil du vite mer?