Informasjon

Fødselspsykose

En fødselspsykose er en psykose som oppstår etter fødselen. Ofte er psykosen relatert til bipolar sykdom.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Hopp til innhold

Hva er en fødselspsykose?

En psykose er en alvorlig sinnsforvirring der den syke "mister kontakten" med den virkelige verden. En fødselspsykose er en psykose som oppstår etter fødselen og som er preget av stemningsendring. Fødselspsykose er i mange tilfeller relatert til såkalt bipolar sykdom, en psykose som veksler mellom nedstemthet (depresjon) og oppstemthet (mani). Det innebærer at en fødselspsykose kan arte seg som mani, alvorlig depresjon eller akutt sinnsforvirring.

En fødselspsykose oppstår vanligvis kort tid etter fødselen, som oftest innen seks uker. Ofte opptrer de psykotiske symptomene - sinnsforvirringen - allerede tidlig i forløpet, og en nokså brå utvikling med uttalte og til dels dramatiske symptomer er ikke uvanlig.

Psykoser forekommer med økt hyppighet i barselstiden og en hyppighet på inntil 1:500 til 1:2.000 er rapportert.

Årsak

Kvinner med kjent bipolar sykdom har en risiko for å utvikle fødselspsykose på opptil 50% hvis det ikke settes i verk gode forebyggende tiltak, mens kvinner med kjent schizofreni har en risiko på ca. 25%.

Annengangsfødende som hadde psykose i forbindelse med første svangerskap, er i risiko for ny psykose. En slektsbelastning for psykotisk lidelse øker risikoen for sykdom, og førstegradsslektninger av kvinner med bipolar sykdom har en risiko på 20% for å utvikle fødselspsykose.

Symptomer

Symptomene varierer mye, men de kan bestå av søvnvansker, angst, forvirring, følelsesmessig ustabilitet, nedstemthet og fortvilelse. Noen ganger vil symptomer som sterk uro, oppstemthet, realitetsbristende forestillinger og hallusinatoriske opplevelser (f.eks. hører stemmer inne i hodet) dominere. Selvmordsimpulser er ikke uvanlig, og sterke aggressive impulser rettet mot barnet forekommer. Eventuelle vrangforestillinger eller hallusinasjoner involverer ofte barnet. Kvinnen kan ha tanker om at barnet er besatt av djevelen og bør dø, eller at barnet er blitt ombyttet.

Når bør lege kontaktes?

Fødselspsykose er en akuttmedisinsk tilstand og innleggelse i psykiatrisk institusjon er som regel påkrevd. En eventuell innleggelse må skje ut fra en totalvurdering, der pasientens tilstand, pasientens nettverk samt ressurssituasjonen og kompetansen lokalt vektlegges. Det er rapportert at felles innleggelse av mor og barn kan ha en gunstig effekt på utvikling av mor-barn-relasjonen og foreldrefunksjonen.

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå full helbredelse, forhindre selvskading og skading av barnet, samt å forebygge nye episoder. Innleggelse i psykiatrisk institusjon er som regel påkrevet, jfr. ovenfor. Pasienten behøver mye støtte, samtale og beroligende tiltak. Barnet må vanligvis tas hånd om av faren eller en annen hjelper. Amming er som regel ikke aktuelt. En fordel med dette er at kvinnen får bedre søvn, og det er enklere å kunne medisinere optimalt. Rikelig med søvn etter en periode med underskudd på søvn er av ytterste viktighet.

Legemiddelbehandling står sentralt. Ingen valg er uten risiko, heller ikke det å avstå fra legemidler, som må veies opp mot faren for oppblomstring av alvorlig psykisk sykdom. Aktuelle medikamenter er antipsykotika og stemingsstabiliserende medikamenter. Elektrosjokkbehandling (ECT) er også aktuelt, men regnes som "siste utvei" i graviditeten. Denne behandlingsformen brukes hyppigere ved alvorlig stemningsendring etter fødselen enn ellers. ECT er også i forskning vist å være spesielt effektivt i denne perioden.

Forebyggende behandling

Kvinner med kjent bipolar sykdom har økt risiko for sykdomsepisoder etter fødselen, men korrekt medikamentell forebygging reduserer denne risikoen. Litium har vært anbefalt som forebygging i slike situasjoner, men slik behandling vil innebære at mor ikke kan amme. Flere antiepileptiske midler har vist seg effektive i den forebyggende behandlingen av fødselspsykose, og flere av disse legemidlene er trygge å bruke i forhold til ammming.

Prognose

Det første leveåret er en særdeles viktig periode for barnets utvikling. Hvis mor har alvorlige psykiske plager i denne perioden og er dysfungerende, kan dette påvirke mor-barn-kontakten negativt. Kvinner som har hatt alvorlig psykiatrisk sykdom i barselsperioden, har en økt risiko for selvmord det første året etter fødselen. Dette understreker betydningen av tett og langvarig oppfølging av disse kvinnene, spesielt det første året etter fødselen.

Prognosen er i utgangspunktet god når det gjelder symptomtilbakegang og sosial og yrkesmessig funksjon. Dog er det en betydelig risiko for tilbakefall, og selvmordsraten er økt.

Vil du vite mer?