Informasjon

Fødselspsykose

En fødselspsykose er en psykose hos mor som oppstår etter fødselen.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Hva er en fødselspsykose?

En psykose er en alvorlig sinnsforvirring der den syke "mister kontakten" med den virkelige verden. En fødselspsykose er en psykose hos en kvinne etter en gjennomgått fødsel. 

Fødselspsykosen oppstår vanligvis kort tid etter fødselen, som oftest innen seks uker. Symptomene - sinnsforvirringen - kan ha en nokså brå utvikling med uttalte og til dels dramatiske symptomer. 

Psykoser etter nedkomst er sjeldne, det rammer ca. 1 av 1000 kvinner. 

Årsak

Kvinner med kjent bipolar sykdom har økt risiko med opptil 50% for å utvikle fødselspsykose. Spesielt gjelder dette dersom forebyggende behandling blir avsluttet før eller under svangerskapet. En studie viste at risikoen da økte fra 25% til 70%.

Kvinner som har hatt psykose i forbindelse med tidligere svangerskap, eller som har hatt noen form for psykose-lidelse tidligere, har også økt risiko med ca. 50%. 

En førstegradsslektning av kvinner med bipolar sykdom har en risiko på 20% for å utvikle postpartum psykose.

Symptomer

Symptomene varierer mye, men de kan bestå av søvnvansker, angst, forvirring, følelsesmessig ustabilitet, nedstemthet og fortvilelse. Symptomene vil ofte veksle fra time til time eller endog fra minutt til minutt. Noen ganger vil symptomer som sterk uro, oppstemthet, realitetsbrist og hallusinasjoner (f.eks. hører stemmer inne i hodet) dominere. Selvmordsimpulser forekommer, og aggressive impulser rettet mot barnet kan også forekomme. Eventuelle vrangforestillinger eller hallusinasjoner involverer ofte barnet. Kvinnen kan ha tanker om at barnet er besatt av djevelen og bør dø, eller at barnet er forbyttet o.l.

Når bør lege kontaktes?

Fødselspsykose er en akuttmedisinsk tilstand og innleggelse i psykiatrisk institusjon er som regel påkrevd. En eventuell innleggelse må skje ut fra en totalvurdering, der pasientens tilstand, pasientens nettverk samt ressurssituasjonen og kompetansen lokalt vektlegges. Felles innleggelse av mor og barn kan hos noen ha en gunstig effekt på utvikling av mor-barn-relasjonen og foreldrefunksjonen.

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå full helbredelse, forhindre selvskading og skadelige påvirkninger av barnet. Det er også viktig å forebygge nye episoder. Innleggelse i psykiatrisk institusjon er ofte nødvendig. Pasienten behøver mye støtte, samtale og beroligende tiltak. Barnet må vanligvis tas hånd om av faren eller en annen hjelper. Amming er som regel ikke aktuelt. En fordel med dette er at kvinnen får bedre søvn, og det er enklere å kunne medisinere optimalt. 

Legemiddelbehandling står sentralt. Aktuelle medikamenter er avhengige av hvilke symptomer som er mest fremtredende: antipsykotika, antidepressiva og stemingsstabiliserende medikamenter. 

Elektrosjokkbehandling (ECT) er også aktuelt og er effektiv. Denne behandlingsformen brukes hyppigere ved alvorlig stemningsendring etter fødselen enn ellers. 

Forebyggende behandling

Kvinner med kjent bipolar sykdom har økt risiko for sykdomsepisoder etter fødselen, men korrekt medikamentell forebygging reduserer denne risikoen. Litium har vært anbefalt som forebygging i slike situasjoner, men slik behandling vil innebære at mor ikke kan amme. Noen antiepileptiske midler har vist seg effektive i den forebyggende behandlingen av fødselspsykose, og flere av disse legemidlene er trygge å bruke også ved amming.

Prognose

Det første leveåret er en særdeles viktig periode for barnets utvikling. Hvis mor har alvorlige psykiske plager i denne perioden og ikke fungerer normalt, kan dette påvirke mor-barn-kontakten negativt. Barnets emosjonelle, intellektuelle og motoriske utvikling kan forsinkes.

Kvinner som har hatt alvorlig psykiatrisk sykdom i barselsperioden, har økt risiko for selvmord det første året etter fødselen. Dette understreker betydningen av tett og langvarig oppfølging.

Prognosen er i utgangspunktet god både med hensyn på tilbakegang av symptomer, og sosial og yrkesmessig funksjon. 

Vil du vite mer?