Informasjon

Fødselshjelp - assistert vaginal forløsning

Av og til velger man å hjelpe til under fødselen for å få barnet raskere ut.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

  1. Forløsningspåskyndende tiltak og inngrep
  2. De ulike forløsningsmetodene
  3. Vil du vite mer?

Vis hele teksten

Årsakene til dette kan være mange, og i de fleste tilfellene foregår dette helt udramatisk. Dersom det vurderes at en vanlig, spontan fødsel utgjør en større risiko for mor og barn enn et forløsende inngrep, iverksettes "operativ forløsning". En kan dele disse i to, assistert vaginal forløsning og keisersnitt.

Forløsningspåskyndende tiltak og inngrep

Hormonell fødselsinduksjon

  • I enkelte tilfeller vil det være ønskelig med en kunstig igangsatt fødsel. Dette gjelder vanligvis kvinner som har gått for lenge over tiden (oftest 14 dager), eller dersom det er andre medisinske eller sosiale forhold som gjør at en vil ha barnet ut før den naturlige fødselen har startet.
  • Medisinske årsaker til kunstig igangsatt fødsel er svangerskapsforgiftning og diabetes som noen av de vanligste.
  • Fødselen forsøkes startet ved at en setter et ristimulerende middel i form av en gel eller en stikkpille opp i livmorhalsen. Dette bevirker at riene settes i gang. Dersom fosterhinnen ikke er sprukket, vil denne bli åpnet, samt at hormonet oxytocin gis.
  • Hvis to forsøk på å sette i gang fødsel ikke har ført fram, vil en i de fleste tilfellene velge å gjøre et keisersnitt.

Amniotomi/ hinnesprengning

  • Amniotomi er å stikke hull på fostervannsblæren. Dette er en metode som kan brukes til å sette i gang en fødsel, eller til å sette fortgang på en treg fødsel.
  • Når fostervannet tømmes ut, vil riene ofte komme spontant, og fødselen startes. Dersom fødselen ikke er startet i løpet av 1-2 timer, gis gjerne også hormonet oxytocin intravenøst for ytterligere å stimulere fødselen.
  • Hvis hinnesprengning er gjort og fødselen fremdeles ikke er startet etter 12-24 timer, vurderes keisersnitt.