Informasjon

Fødselshjelp - assistert vaginal forløsning

Av og til velger man å hjelpe til under fødselen for å få barnet raskere ut.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Årsakene til dette kan være mange, og i de fleste tilfellene foregår dette helt udramatisk. Dersom det vurderes at en vanlig, spontan fødsel utgjør en større risiko for mor og barn enn et forløsende inngrep, iverksettes "operativ forløsning". En kan dele disse i to, assistert vaginal forløsning og keisersnitt.

Forløsningspåskyndende tiltak og inngrep

Hormonell fødselsinduksjon

  • I enkelte tilfeller vil det være ønskelig med en kunstig igangsatt fødsel. Dette gjelder vanligvis kvinner som har gått for lenge over tiden (oftest 14 dager), eller dersom det er andre medisinske eller sosiale forhold som gjør at en vil ha barnet ut før den naturlige fødselen har startet.
  • Medisinske årsaker til kunstig igangsatt fødsel er svangerskapsforgiftning og diabetes noen av de vanligste.
  • Fødselen forsøkes startet ved at en setter et ristimulerende middel i form av en gel eller en stikkpille opp i livmorhalsen. Dette bevirker at riene settes i gang. Dersom fosterhinnen ikke er sprukket, vil denne bli åpnet, samt at hormonet oxytocin gis.
  • Hvis to forsøk på å sette i gang fødsel ikke har ført fram, vil en i de fleste tilfellene velge å gjøre et keisersnitt.

Amniotomi/ hinnesprengning

  • Amniotomi er å stikke hull på fostervannsblæren. Dette er en metode som kan brukes til å sette i gang en fødsel, eller til å sette fortgang på en treg fødsel.
  • Når fostervannet tømmes ut, vil riene ofte komme spontant, og fødselen startes. Dersom fødselen ikke er startet i løpet av 1-2 timer, gis gjerne også hormonet oxytocin intravenøst for ytterligere å stimulere fødselen.
  • Hvis hinnesprengning er gjort og fødselen fremdeles ikke er startet etter 12-24 timer, vurderes keisersnitt.

De ulike forløsningsmetodene

Tangekstraksjon

  • Metoden brukes oftest som følge av at fødselen viser for lite framgang. I enkelte tilfeller vil en også hjelpe på fødselen med bruk av tang for å spare mor for veldig store anstrengelser. For eksempel hvis mor har tilstander som gjør at hun ikke kan/bør utsettes for det harde arbeidet en fødsel kan innebære.
  • Metoden brukes også hvis det er tegn på at barnet får for lite oksygen, og at fødselen dermed bør går fortere.
  • I de fleste tilfeller vil fødselslegen sørge for god lokalbedøvelse av mor før en begynner å bruke tang.
  • Ved tangforløsning vil det nesten alltid også gjøres en episiotomi ("klipping"). Skjedeåpningen blir videre og man kan unngå kompliserende rifter til endetarmen.

Vakuumekstraksjon

  • En "sugekopp" er et alternativ til bruk av tang for å hjelpe barnet ut. Om tang eller sugekopp brukes, er mest avhengig av hva fødselshjelperne foretrekker. Sugekopp (også kalt "vakuumekstraksjon") kan ha enkelte fordeler sammenlignet med tang.
    • Den kan benyttes selv om mormunnen ikke er helt åpnet.
    • Det kreves ikke bedøvelse i samme grad som ved bruk av tang.
    • Det er mindre fare for skade på mor (og barn).
    • Sugekoppen vil ofte forsterke effekten av riene.
  • Dersom barnet ligger i en uheldig stilling, er tang bedre, fordi tangen lettere kan brukes til å rotere barnet inn i riktig stilling.
  • Vakuumekstraksjon fører ofte til at barnet får en "uttrekt form" på hodet like etter fødselen ("fødselssvulst") og små blåflekker eller blødninger er også vanlige. Dette er ufarlig, men kan se skremmende ut. Fødselssvulsten vil rette seg opp i løpet av noen få dager.
  • Dersom forsøk på å få barnet ut med sugekopp ikke har ført fram i løpet av 20 minutter, må keisersnitt vurderes.

Episiotomi ("klipping")

  • I noen tilfeller vil jordmor velge å klippe en litt større åpning i skjedåpningen til barnet. Den større åpningen gjør at barnet fødes raskere. Dessuten unngår man at underlivet "revner", rifter kan gå bak til endetarmen og skape seinkomplikasjoner, f.eks. med svekket lukkemuskel i endetarmen.
  • Årsaker til at en velger å klippe, kan være at barnet er på vei ut, men får for lite oksygen. Andre grunner kan være at mor er utslitt eller at vevet rundt fødselsåpningen er lite elastisk.
  • Det legges bedøvelse før jordmor klipper, og klippingen gjøres helst like før barnet fødes. En må sy igjen såret etter klippingen.
  • Undersøkelser tyder på at det ikke blir mer skade eller arrdannelse hos dem som ikke får slikt oppklipp.
  • Animasjon av episiotomi
    episiotomi

Vil du vite mer?