Fødselshjelp - assistert vaginal forløsning

Årsakene til at fødsel igangsettes kan være mange, og i de fleste tilfellene foregår dette helt udramatisk. Dersom det vurderes at en vanlig, spontan fødsel utgjør en større risiko for mor og barn enn et forløsende inngrep, iverksettes "operativ forløsning". En kan dele disse i to, assistert vaginal forløsning og keisersnitt.

• Animasjon av assistert fødsel

Igangsettelse av fødsel

I enkelte tilfeller vil det være ønskelig med en kunstig igangsatt fødsel. Avgjørelse om igangsettelse av fødsel og valg av metode avhenger av en rekke faktorer. Det kan være kvinner som har gått for lenge over tiden (oftest 14 dager), eller dersom det er andre medisinske forhold som gjør at en vil ha barnet ut før den naturlige fødselen har startet. Medisinske årsaker til kunstig igangsatt fødsel er blant andre svangerskapsforgiftning, diabetes, vannavgang og tvillingsvangerskap. Det er ikke uvanlig at flere metoder må benyttes. 

Hinneløsning/stripping

• Ved stripping gjør jordmor eller lege en tøyning av livmorhalsen samt løsning av fosterhinnen ved å føre en pekefinger inn i livmorhals og indre mormunn og tøye med en sirkulær bevegelse.
• Prosedyren gir smerter og ubehag, men varer bare i kort tid (vanligvis fra 20 sekunder til ett minutt). Du kan få en lett blødning.
• Dette gjøres gjerne ved svangerskapskontroller etter termin og regnes strengt tatt ikke som igangsettelse av fødsel, men har vist seg å redusere behovet for igangsetting. 

Ballongkateter og hormonell igangsetting

• Ved denne metoden settes et ballongkateter opp i livmorhalsen for å utvide denne. Dette bevirker at riene settes i gang.
• Om riene ikke kommer i gang, kan neste steg være at du får et hormon (prostaglandin) i form av en tablett eller kapsel som svelges eller settes i skjeden. Det er ikke uvanlig at flere doser må gis og at behandlingen går over flere dager. 

Amniotomi/ hinnesprengning

• Dersom fosterhinnen ikke er sprukket og livmorhalsen er moden, kan det stikkes hull på fostervannsblæren. Dersom riene ikke er kommet igang i løpet av de første timene, gis hormonet oksytocin for å sette i gang riaktivitet.
• Dette er en metode som kan brukes både til å sette i gang en fødsel, og til å sette fortgang på en treg fødsel.
• Når fostervannet tømmes ut, vil riene ofte komme spontant, og fødselen startes. Dersom fødselen ikke er startet i løpet av en til to timer, gis gjerne også hormonet oxytocin intravenøst for ytterligere å stimulere fødselen.
• Hvis hinnesprengning er gjort og fødselen fremdeles ikke er startet etter 12-24 timer, vurderes keisersnitt.

Assistert vaginal forløsning

Hos noen kvinner vil det under fødselen oppstå behov for operativ forløsning. Dette kan skyldes at fosteret viser tegn til å ikke få tilstrekkelig tilførsel av oksygen, eller der fødselen i trykketiden går for langsomt, riene er for dårlige og/eller mor er for sliten.

Om fosterets hode fortsatt står høyt i bekkenet, anbefales gjerne keisersnitt. Står hodet tilstrekkelig langt ned, benyttes tang eller vakuum for å forløse barnet. Valg av metode kan blant annet avhenge av fosterhodets posisjon, styrken på riene eller fosterleie. Dersom forsøk på å få barnet ut med sugekopp og/eller tang ikke har ført fram i løpet av 20 minutter, må keisersnitt vurderes. 

Tangekstraksjon

• Forløsning med tang lykkes oftere enn forløsning med vakuum, men gir hyppigere skader i mors underliv.
• Bruk av tang forutsetter at mormunnen er utslettet/helt åpen.
• Dersom barnet ligger i en uheldig stilling, kan tang være bedre, fordi den lettere kan brukes til å rotere barnet inn i riktig stilling.
• I de fleste tilfeller vil fødselslegen sørge for god lokalbedøvelse av mor før en begynner å bruke tang.

Vakuumekstraksjon

• En "sugekopp" (også kalt "vakuumekstraksjon") er et alternativ til bruk av tang for å hjelpe barnet ut.
• Metoden innebærer mindre risiko for skade på mor og barn.
• Bruk av sugekopp forutsetter at toppen av fosterets hode er presenterende del og er avhengig av tilstrekkelig gode rier.
• Vakuumekstraksjon fører ofte til at barnet får en "uttrekt form" på hodet like etter fødselen ("fødselssvulst") og små blåflekker eller blødninger er også vanlige. Dette er ufarlig, men kan se skremmende ut. Fødselssvulsten vil rette seg opp i løpet av noen få dager.

Episiotomi ("klipping")

• Episiotomi innebærer at jordmor klipper en litt større åpning i skjedåpningen til barnet. Dette gjøres for å forebygge større skader i underlivet og endetarmen. Større fødselsrifter kan skape seinkomplikasjoner, for eksempel svekket lukkemuskel i endetarmen.
• Det er vanlig å bruke episiotomi ved både tang- og vakuumekstraksjon.
• Det legges bedøvelse før jordmor klipper, og klippingen gjøres helst like før barnet fødes.
• Animasjon av episiotomi

Komplikasjoner

Komplikasjoner hos mor ved bruk av tang- eller vakuumekstraksjon kan være bløtdelsskader i underliv og endtarm, eventuelt med påfølgende senskader som lekkasje av urin eller avføring. Hos fosteret kan ulike komplikasjoner oppstå, rifter i huden på hodet, blødninger på utsiden eller innsiden av hodeskallen, eventuelt i hjernen, nerveskader i en arm eller at en skulder blir sittende fast etter forløsning av hodet. Alvorlige komplikasjoner hos barnet forekommer ikke ofte. 

Vil du vite mer?

• Fødsel, normal
• Fødsel av barn i seteleie til termin
• Keisersnitt
• Fødselsskade
• Svangerskapsforgiftning
• Diabetes