Keisersnitt

I Norge skal det foreligge en medisinsk årsak for å gjennomføre et planlagt keisersnitt. Det betyr at den gravide ikke kan kreve å få utført keisersnitt uten at det foreligger en medisinsk årsak.

Det er alltid en lege som skal vurdere mor og barnets tilstand og avgjøre om det er medisinsk grunn for å utføre dette inngrepet – og om den helsemessige gevinsten kan være større ved å utføre keisersnittet enn ved å gjennomgå en vanlig fødsel. Ved denne vurderingen vil det alltid bli tatt hensyn til kvinnens ønske.

Andel fødsler ved keisersnitt har i Norge vært stabilt i over 20 år. Ifølge tall fra Medisinsk fødselsregister i Norge var det i 2019 totalt 54 407 fødsler. Av disse ble 8670 eller 16 prosent av de fødende forløst ved keisersnitt og 5764 av disse var hastekeisersnitt. Fødselsregisteret viser noe fylkesvise forskjeller i andel keisersnitt. 

Når brukes keisersnitt

Gravide har ikke selv noen lovmessig rett til å bestemme om barnet skal fødes med keisersnitt. Legene gjør en medisinsk vurdering og gir råd om hva de mener er best i samråd med den gravide. Verken bekkenløsning eller forskjellige smertesyndromer er tilstrekkelig til at keisersnitt må velges.

En skiller vanligvis mellom keisersnitt som er planlagte og "haste-keisersnitt". Den siste gruppen er keisersnitt som av og til må utføres fordi fosteret får for lite oksygen under fødselen, eller hvis fødselen har stanset opp.

Årsaker til og risikofaktorer for keisersnitt

• Diabetes og alvorlig fedme
• Misdannelser i fødselsveiene, morkake som dekker fødselsveiene (placenta previa) eller for tidlig løsning av morkaken (abruptio placentae)
• Tidligere keisersnitt, dersom det er økt sjanse for at livmor ikke tåler belastningen (to eller flere tidligere keisersnitt, samt hvis tidligere keisersnitt er gjort i lengderetningen av livmor)
  • I norsk fødselsveileder foreslås at også kvinner som har hatt to keisersnitt, kan forsøke vanlig fødsel dersom det ligger til rette for dette¹
• Svangerskapsforgiftning kan i noen tilfeller gjøre at en velger keisersnitt framfor vanlig fødsel
• Dersom mor eller foster lider av sykdom eller lignende som gjør at en av dem i mindre grad vil tåle påkjenningen av en fødsel
• Spesielle tilfeller hvor mor er svært engstelig for fødselen, dette gjelder gjerne kvinner som har skremmende opplevelser fra tidligere fødsler
• Dersom barnet får for dårlig surstoff-tilgang eller dersom fødselen stopper opp (hvis fødselen er godt i gang, prøves gjerne assistert vaginal forløsning først)
• Sviktende funksjon i morkaken (som ernærer barnet) samtidig som vanlig fødsel ikke fører fram
• Dersom navlesnoren ligger uheldig, eller dersom barnet ligger i et spesielt ugunstig leie
• Dersom forsøk på å forløse med tang eller vakuum ikke fører fram