Hva er vasa previa?

Vasa previa er en uvanlig tilstand og forekommer i mindre enn én av tusen fødsler. Blodårene fra fosteret går via navlestrengen og deler seg opp i mange mindre årer før de går inn i et nettverk av blodårer i morkaken. I noen tilfeller går noen, eller alle blodårene i navlestrengen, først inn i fosterhinnen, og fortsetter i fosterhinnen inn til kanten av morkaken. Vasa previa, eller forliggende blodårer, kalles det når disse blodårene ligger i den delen av fosterhinnen som ligger nær eller i utløpet av livmoren. Når fosterhinnene brister, eller når hinnene rives over for å stimulere til rier, kan disse blodårene revne og forårsake blødning. Dette kan også skje under fødselen når disse ubeskytta blodårene blir kraft klemt og strekt. Dette kan føre til livstruende blødninger. Rask inngripen er avgjørende for at fosteret skal overleve.
Årsak
Den underliggende årsaken er ukjent, men tilstanden forekommer hyppigere hos gravide med forliggende morkake, eller der morkaken er lappedelt (biplacenta) eller ligger nær indre mormunn (lavtliggende morkake) samt ved tvillingsvangerskap. Hos kvinner med disse tilstandene anbefales derfor ekstra ultralydkontroll.
Symptomer
Vasa previa forårsaker smertefri blødning som starter når fødselshinnene brister. Blodet kommer fra fosteret. Gjennomsnittlig blodvolum til et barn født ved termin er bare ca. 250 ml, og en slik blødning kan raskt bli livstruende.
Diagnosen kan stilles ved rutineultralyd. Hos kvinner som får blødning etter at fosterhinnene brister kan det, dersom fosterlyden er tilfredsstillende, tas blodprøve fra skjeden for å sjekke om blodet skriver seg fra mor eller foster. En test som er enkel å utføre (Apt-testen), brukes vanligvis. Den kan utføres under fødselen og på fødestuen.
Behandling
Dersom vasa previa mistenkes, må ikke fødselen forsinkes i påvente av bekreftelse på om det er blod fra fosteret - særlig hvis blødningen er kraftig og/eller fosterlyden er dårlig. Da må det gjøres keisersnitt snarest.
Det er ikke mulig å forhindre at vasa previa oppstår, men hos kvinner med økt risiko gjøres ekstra ultralydunderundersøkelse rundt uke 32.