KvalitetssjekkHva er bakteriell vaginose?
Bakteriell vaginose er en ubalanse i bakteriefloraen i skjeden. Normalt finnes det en rekke bakterier i skjeden. Ved bakteriell vaginose ses mangel på melkesyrebakterier og en eller flere av de øvrige normalt forekommende bakteriene har fått formere seg og dominerer over de andre. Dette fører ikke til noen synlig betennelse, men kjennetegnes ved unormal og plagsom utflod. Den er tyntflytende, illeluktende og i blant skummende. Lukten kan være ubehagelig og beskrives ofte som fiskelukt. Lukten kan være mer fremtredende etter samleie fordi alkalisk sæd blandes med vaginalsekret og frigjør den typiske fiskelukten.
Bakteriell vaginose er vanligste årsak til unormal utflod hos kvinner i fruktbar alder.
Årsak
Tilstanden skyldes tap av melkesyrebakterier og overvekst av bakterier som normalt finnes i skjeden i begrensede mengder. Disse bakteriene finner gode vekstvilkår i slimhinnene i skjeden. En rekke ulike bakterier kan forårsake plagene, en av disse er Gardnerella vaginalis. Endring av bakteriefloraen og av surhetsgraden i skjeden antas å være årsaken til lukten.
Forekomsten av bakteriell vaginose er høyere hos seksuelt aktive, men tilstanden regnes ikke som en seksuelt overført infeksjon fordi den også finnes hos kvinner som ikke er seksuelt aktive og det ses vanligvis ingen betennelsesreaksjon i skjeden.
Tilstanden ses kun hos kvinner med østrogenstimulert slimhinne, det vil si kvinner i fruktbar alder.
Diagnostikk
Symptomene er sjelden særlig uttalte, og tilstanden er uten symptomer hos mer enn halvparten. Utflodens lukt og karakteristiske utseende er ofte nok til å stille diagnosen. I tillegg kan legen utføre noen enkle tester av utfloden som bekrefter diagnosen, dersom det er tvil. En av disse er måling av pH-verdi i utfloden. Dyrkningsprøve av bakteriene brukes ikke, fordi de aktuelle bakteriene også finnes hos kvinner som ikke har tilstanden. Det vil i en del tilfeller være aktuelt å ta prøver med tanke på å utelukke klamydia eller gonoré.
Behandling
Bakteriell vaginose går ofte over uten behandling. Dersom legen oppdager dette hos en kvinne med lite eller ingen plager, anbefales ingen behandling. Det vil si at man avventer at kroppens eget immunforsvar helbreder tilstanden. Skjeden er selvrensende, og en bør unngå bruk av såpe, våtservietter og parfymerte hygieneprodukter. Disse kan bidra til å holde mengden melkesyrebakterier nede og motvirke gjenopprettelsen av en god balanse i bakteriefloraen.
Dersom symptomene er plagsomme og vedvarer, kan behandling bli nødvendig. Ved behandling av bakteriell vaginose anbefales i første omgang lokal behandling i skjeden med et bakteriedrepende middel kalt dekvalinium. Dette er et bakteriedrepende middel. også kalt antiseptikum, som ikke inneholder antibiotika. Middelet er funnet å være like effektivt som antibiotika.
Om behandling med antiseptikum ikke har effekt, anbefales behandling med et antibiotikum. Metronidazol er et antibiotikum som kan gis som lokalbehandling i form av vaginaltabletter, men også som tabletter som svelges. Der metronidazol heller ikke virker, eller der plagene er stadig tilbakvendende, er lokalbehandling med antibiotikumet klindamycin aktuelt.
Behandlingseffekten kan være forbigående, omkring halvparten får tilbakefall innen ett år. Ny kur kan være aktuelt, eller man kan avvente at kroppen selv ordner opp. Lokal behandling med melkesyrebakterier er hos noen sett å kunne forhindre tilbakefall.
Behandling av mannlig partner er ikke nødvendig da det ikke er funnet å redusere risiko for tilbakefall. Hos kvinner med kvinnelig partner, anbefales partnerbehandling fordi det er funnet at Gardenerella vaginalis kan overføres mellom kvinner ved seksuell kontakt.
Graviditet og bakteriell vaginose
Hos gravide er det sett at bakteriell vaginose, særlig når forekommer tidlig i svangerskapet, har sammenheng med en liten økning av risiko for abort eller fortidlig fødsel. Gravide med symptomer og bakteriell vaginose bør derfor ha behandling. Hos kvinner som tidligere har hatt senaborter og/eller for tidlig fødsel som antas å skyldes bakteriell vaginose, kan undersøkelse og eventuelt behandling uavhengig av symtpomer være aktuelt. Testing av alle gravide for bakteriell vaginose anbefales ikke, da behandling av de uten symptomer og uten senabort/for tidlig fødsel ikke er vist å ha noen effekt.
Prognose
Tilbakefall er svært vanlig både hos de som har fått behandling og hos de som er blitt bra av seg selv. Man blir ofte bra uten behandling, og det anses fornuftig å avvente utviklingen dersom plagene ikke er for uttalte. Når plagene er for uttalte, for eksempel på grunn av lukt, kløe eller ubehag, gis en kur. Behandlingen har som regel svært rask virkning, men gjentatte kurer kan bli nødvendig.
Bakteriell vaginose er funnet å ha en sammenheng med økt risiko for seksuelt overførte infeksjoner som klamydiainfeksjon, gonoré, genital herpesvirus infeksjon og HPV infeksjon.
