Informasjon

Gruppe B Streptokokker (GBS)

Dersom en gravid kvinne er bærer av GBS, kan bakteriene overføres til barnet under fødsel. Dette skjer hos ca halvparten av gravide kvinner som har GBS. Av disse vil ca 1% av barna bli alvorlig syke.

Hopp til innhold

Basert på informasjon fra Folkehelseinstituttet

Hva er gruppe B streptokokker?

GBS er bakterier som finnes i kroppens naturlig bakterieflora, spesielt i tarmen og i skjeden. Både kvinner og menn kan ha GBS. GBS er svært vanlige bakterier, og vi regner med at opptil 30% av alle kvinner har disse bakteriene. De aller fleste kvinner som har GBS, har ingen symptomer, men dersom en gravid kvinne er bærer av GBS, kan bakteriene overføres til barnet under fødsel. Dette skjer hos ca halvparten av gravide kvinner som har GBS. Av disse vil ca 0,5-1% av barna bli alvorlig syke.

I Norge vil mindre enn 1 barn per 1000 levende fødte barn rammes av denne infeksjonen. Det betyr at dette er en svært sjelden tilstand.

GBS-infeksjon hos nyfødte og spedbarn kan gi alvorlig sykdom med symptomer på blodforgiftning (sepsis), hjernehinnebetennelse (meningitt) eller lungebetennelse (pneumoni). Gruppe B-streptokokker er den vanligste årsak til alvorlig infeksjonssykdom hos nyfødte. Vanligvis blir barnet sykt i løpet av de første dagene etter fødselen, men sykdommen kan også inntreffe senere enn dette.

Ved sykdom som oppstår mer enn en uke etter fødsel, anses kontakt mellom mor og barn etter fødsel som viktigste smittevei, men smitte er også sannsynlig ved barnets kontakt med andre mennesker.

Forekomst

Forekomsten av GBS-infeksjon hos nyfødte er lav i Norge sammenliknet med andre land. I perioden 1996-1999 var forekomsten per 1000 fødte 0,37 for tidlig GBS-sykdom og 0,18 for sen GBS-sykdom. Tallene synes å være omtrent de samme nå. I 2012 var det 23 tilfeller av tidlig generell GBS-sykdom og 22 tilfeller av sen generell GBS-sykdom hos nyfødte i Norge.

Smittemåte

Oppadstigende infeksjon til livmorhulen hos en gravid som er infisert med GBS, kan overføre smitte til fosteret og resultere i fosterdød eller sykdom hos den nyfødte. Den viktigste smitteveien for nyfødte er direkte kontaktsmitte gjennom fødselskanalen. Av de gravide som er bærer av GBS under fødselen, vil ca halvparten av barna bli kolonisert med bakterien i hud eller slimhinner uten at dette forårsaker sykdom hos barnet. Kun 0,5-1% av barna som blir kolonisert, vil bli alvorlig syke med symptomer. De resterende tilfellene av nyfødt-GBS-sykdom skyldes sannsynligvis i hovedsak smitte gjennom mor-til-barn-kontakt etter fødselen. Smitte gjennom amming kan forekomme i sjeldne tilfeller. Smitteoverføring kan også sannsynligvis skje mellom barn og ved smitte fra andre voksne.

Symptomer

Det skilles mellom tidlig og sen GBS-sykdom hos nyfødte:

  • Tidlig generell GBS-sykdom hos nyfødte defineres som GBS-sykdom hos barnet i løpet av de første 6 dager etter fødselen og oppstår vanligvis i løpet av første døgn. Typiske tegn på sykdommen er bakterier i blodet (blodforgiftning) eller lungebetennelse. Hjernehinnebetennelse oppstår hos ca. 15%.
  • Sen generell GBS-sykdom hos nyfødte defineres som GBS-sykdom hos barnet 7-89 dager etter fødselen. Det gir langt hyppigere hjernehinnebetennelse (ca. 40%), men det kan gi samme sykdomsbilde som tidlig sykdom. En del generelle GBS-tilfeller kommer også senere i første leveår. Beinbetennelse (osteomyelitt), leddinfeksjon, bløtvevsinfeksjon kan også forekomme.

GBS-infeksjon hos nyfødte debuterer ofte med vage og uspesifikke symptomer og tegn så som raskere åndedrett, anstrengt pust, behov for oksygentilskudd for å holde tilfredsstillende oksygenmetning i blodet, slapphet. GBS-infeksjon hos nyfødte kan opptre som blodforgiftning, hjernehinnebetennelse, lungebetennelse, beinbetennelse eller et blandingsbilde. Vanligste presentasjon i tidlig nyfødtperiode er blodforgiftning og lungebetennelse, mens beinbetennelse og hjernehinnebetennelse er vanligere senere i nyfødtperioden.

Dødeligheten er vanligvis 5-10% for tidlig GBS-sykdom hos nyfødte. Den er betydelig lavere ved sen nyfødtsykdom. GBS-hjernehinnebetennelse gir i 25-50% av tilfellene varige hjerneskader.

Risikofaktorer for smitte fra mor er tidligere GBS-sykt barn, gjentatte urinveisinfeksjoner med GBS eller symptomfri bakteriuri (ABU), for tidlig fødsel eller for tidlig vannavgang, langvarig vannavgang, feber og/eller andre tegn til infeksjon hos barnet inne i livmoren. Mødre med høy GBS mengde i fødselskanalen og lave antistoffmengder har høy risiko for å få et sykt barn. Risikofaktorer for sen GBS-sykdom hos spedbarn er dårligere kartlagt.

Tiltak for å forebygge GBS-infeksjon hos nyfødte

Antibiotikabehandling av gravide med høy risiko for å overføre smitte

Overføring av bakterier fra mor til barn under fødsel kan forhindres ved at moren får antibiotikabehandling under fødselen. Det viktigste tiltaket for å forhindre smitte er å behandle gravide kvinner som er spesielt risikoutsatt for å overføre bakteriene til den nyfødte. Alle kvinner som skal føde, blir derfor nøye vurdert om de skal ha antibiotikabehandling under fødselen. Risikofaktorer hos den gravide er:

  • Tidligere sykehistorie med GBS-infeksjon hos nyfødt/spedbarn
  • Gjentatte urinveisinfeksjoner som skyldes GBS
  • For tidlig vannavgang
  • Infeksjonstegn eller feber hos den fødende i forbindelse med fødsel

Fødende med en av disse risikofaktorene skal vurderes for antibiotikabehandling under selve fødselen. Det er ikke grunnlag for å behandle kvinner som ikke har disse risikofaktorene.

Håndhygiene

God håndhygiene er viktig for å hindre overføring av bakterien til den nyfødte. Mor og andre bør utføre håndhygiene etter toalettbesøk, nedentilvask og før kontakt med den nyfødte.

Testing for GBS under svangerskapet anbefales ikke

Mange gravide og kvinner som nettopp har født, kan bli engstelige når de hører om den økte dødeligheten av GBS infeksjon. Det er viktig å understreke at dette fortsatt er en svært sjelden tilstand og at Norge er et land med svært god svangerskapsomsorg og hvor det er trygt å føde. Det anbefales ikke å teste gravide eller ammende for GBS. Grunnen til dette er flere:

  • Det har ingen hensikt å behandle kvinner for GBS i løpet av svangerskapet ettersom bakteriene raskt kan komme tilbake.
  • Selv om en gravid kvinne får påvist GBS vil hun ikke bli behandlet med antibiotika under fødsel dersom hun ikke har risikofaktorer for å overføre bakterien. Normalt vil ca hver tredje kvinne være bærer av bakterien uten at de er mer risikoutsatt for å overføre bakterien til barnet.

Fødeavdelinger over hele landet har nå økt fokus overfor fødende som er i særlig risiko for å overføre GBS til barnet. Alle kvinner som føder, vil derfor bli nøye vurdert om de skal ha antibiotikabehandling under selve fødselen.

Vil du vite mer?