Informasjon

Gruppe B streptokokker hos gravide og nyfødte

Dersom en gravid kvinne er bærer av GBS, kan bakteriene overføres til barnet under fødsel. Overføring av bakterien skjer hos omtrent halvparten av gravide kvinner som har GBS. Av disse vil bare rundt 1 prosent av barna bli alvorlig syke.

[imported]

Hopp til innhold

Hva er gruppe B streptokokker (GBS)?

GBS er en del av menneskets normale bakterieflora. Bakterien finnes både hos kvinner og menn. Først og fremst lever bakterien i mage-tarmkanalen, men den kan også finnes i munnhulen eller i skjeden hos kvinner. Rundt 25 til 35 prosent av alle kvinner i de nordiske landene er bærere av denne bakterien uten å ha noen plager av det. GBS bærertilstand kan være vedvarende, episodisk eller forbigående.

Dersom en bærertilstand går over til å bli en infeksjon, vil dette påvirke både mor og barn. Men under ett prosent av de gravide utvikler symptomer og tegn på infeksjon. Dersom du er gravid og bærer av GBS, kan bakteriene overføres til barnet under fødselen. Dette skjer hos omtrent halvparten av gravide kvinner som har GBS. Av disse vil bare rundt en av hundre barn bli alvorlig syke. I Norge vil mindre enn 1 av 1000 levende fødte barn rammes av denne infeksjonen. Det betyr at dette er en sjelden tilstand.

I Norge rapporteres to til tre tilfeller med dødsfall årlig blant nyfødte som følge av GBS-infeksjon. I 2015 ble det meldt 19 tilfeller med tidlig (i løpet av første sju levedøgn) GBS-sykdom blant nyfødte.

GBS og fødsel

Det er vist at hos kvinner som er bærere av GBS, er risikoen 25 ganger høyere for at barnet får GBS-infeksjon i løpet av første sju levedøgn, sammenliknet med kvinner som ikke er bærere. Men siden GBS-infeksjon hos nyfødte er en sjelden tilstand, er risikoen likevel meget lav.

Smitteoverføring

Smitteoverføringen fra mor til barn skjer i forbindelse med fødselen - enten i livmoren, under barnets passasje gjennom skjeden, eller ved direkte kontakt etter fødsel. Rundt 50 prosent av barn hvis mor er bærer av GBS i fødselskanalen, får overført bakterien under fødselen. Bakteriene kan overføres også etter fødselen ved barnets kontakt med andre mennesker eller helsepersonell.

GBS-infeksjon hos nyfødte

GBS-sykdom hos nyfødte deles inn i tidlig og sen start. Særlig den tidlige varianten er alvorlig og kan være dødelig.

Tidlig innsettende sykdom vil oftest komme i første døgn etter fødsel, men noen blir syke senere i første leveuke. Infeksjonen kan være tilstede før fødsel som følge av at bakterier har kommet inn i livmorhulen. Forklaringen kan være at det hos noen tar lang tid fra vannet går og til barnet er født. Tegn på alvorlig infeksjon hos det nyfødte barnet, kan oppstå i løpet av noen timer etter fødsel. De første symptomene kommer ofte fra luftveiene med pustevansker og lungefortetninger. Spredning av bakteriene kan lede til hjernehinnebetennelse, beinbetennelse eller leddbetennelse. Rundt 15 prosent av infeksjonene er hjernehinnebetennelse.

Sent innsettende sykdom kommer gjerne 1–12 uker etter fødsel. Dette kan skyldes at færre bakterier er overført, eller at smitte har skjedd etter fødsel. Sykdomsforløpet er gjerne mindre dramatisk. Vanlige tegn er feber og irritabilitet.

Nyfødte som overlever den første infeksjonsfasen, kan få senskader i form av hørselstap, synstap, lærevansker og andre skader på nervesystemet.

Bør du testes?

I Norge anbefales ikke å ta rutinemessige tester for påvisning av GBS hos friske, symptomfrie, gravide kvinner. Det anbefales å ta tester hos (1) kvinner med fostervannsavgang uten rier før uke 37 i svangerskapet, eller (2) hos alle kvinner med rier før svangerskapsuke 34. Prøve tas med bomullspinne i skjede og endetarm.

Temaet er omstridt og anbefalingene spriker mellom ulike land. Årsakene til at man i Norge ikke anbefaler å teste alle er :

  • De fleste kvinner som behandles for GBS, får raskt bakterien tilbake etter behandlingen
  • Selv om en gravid kvinne får påvist GBS, vil hun ikke bli behandlet med antibiotika under fødsel dersom hun ikke i tillegg har risikofaktorer for å overføre bakterien
  • Dersom man behandler alle gravide som har GBS i skjeden, vil det være stor fare for utvikling av motstandsdyktige bakterier, og for alvorlige bivirkninger av behandlingen både hos mor og barn

Skal GBS behandles?

Formålet med behandlingen er å forhindre en eventuell infeksjon hos det nyfødte barnet. I Norge er det laget nasjonale retningslinjer for håndtering av dette.

De norske anbefalingene slår fast at det viktigste tiltaket for å forhindre smitte er å behandle gravide kvinner som har spesiell risiko for å overføre bakteriene til den nyfødte. Behandlingen gjennomføres forebyggende under selve fødselen, og anbefales i følgende situasjoner:

  • Hos kvinner som tidligere har født barn med GBS-infeksjon i nyfødtperioden
  • Hos kvinner som har fått påvist GBS i urinen under det aktuelle svangerskapet
  • Hos kvinner som har fått påvist GBS, og enten føder før uke 37 i svangerskapet, eller har fostervannsavgang i mer enn 18 timer før fødsel
  • Antibiotika er ikke nødvendig ved planlagte keisersnitt

Selve behandlingen innebærer at antibiotika gis direkte i blodet (intravenøst) under fødselen, og som tabletter de nærmeste dagene. Det foretrukne preparatet er penicillin, men det finnes andre alternativer.

Internasjonal uenighet

Håndteringen av GBS spriker en del mellom ulike land. Uenigheten gjelder testing og behandling. Er det riktig å kontrollere alle gravide mot slutten av svangerskapet på forekomst av streptokokkbakterier? Hvem skal behandles?

Problemet er at vi mangler kvalitetsstudier på dette feltet. Forskningen som er gjort, er ikke tilfredsstillende. Helsemyndighetene må derfor bruke skjønn og veie fordeler mot ulemper. I Nord-Amerika har man da endt opp med en annen konklusjon enn man har gjort i Norge.

Andre svangerskapskomplikasjoner

GBS kan også være årsak til urinveisinfeksjon, betennelse i livmorhulen og barselfeber. Dette er imidlertid svært sjeldne komplikasjoner. Bare et fåtall av urinveisinfeksjonene i graviditeten skyldes GBS, men de som får påvist urinveisinfeksjon med GBS under svangerskapet, anbefales alltid behandling. I tillegg gis til disse forebyggende behandling under fødselen.

Vil du vite mer?