Leverbetennelse, hepatitt, kan skyldes flere forskjellige virus. I forbindelse med graviditet bør du være oppmerksom på hepatitt B virusinfeksjon. Hepatitt B kan utvikle seg til en meget alvorlig sykdom eller tilstanden kan forløpe uten tegn på sykdom. Etter infeksjonen vil rundt ti prosent være smittebærere av hepatitt B virus resten av livet.
Særlig risiko for gravide
En gravid som er kronisk hepatitt B bærer, vil i forbindelse med selve fødselen i over 90 prosent av tilfellene overføre infeksjonen til sitt barn. Nesten alle smittede barn vil selv bli kroniske hepatitt B bærere med senere risiko for utvikling av skrumplever og leverkreft. De vil dessuten kunne smitte familiemedlemmer og andre barn i for eksempel barnehage og skole.
Det fødes om lag 500 barn av mødre med kronisk hepatitt B-infeksjon i Norge hvert år. Disse barna har svært høy risiko for å utvikle kronisk hepatitt B-infeksjon dersom de ikke får riktig behandling etter fødsel (post-eksponeringsbehandling).
Sjekker med blodprøve
En blodprøve (HBsAg og anti-HBc) kan vise om du er bærer av hepatitt B. Blodprøven skal tas enten før graviditeten eller ved den første svangerskapskontrollen hos fastlegen. Er blodprøven positiv, betyr det at du er bærer av hepatitt B.
Testing for hepatitt B tilbys alle gravide kvinner.
Særlig risiko for infeksjon eller kronisk bærertilstand foreligger dersom kvinnen selv eller tidligere/nåværende seksualpartner:
- Er født eller oppvokst i høyendemisk område
- Er tidligere eller nåværende sprøytemisbruker
- Har fått blodoverføring i utlandet
- Har hatt seksuell kontakt med sprøytemisbruker eller biseksuell mann
- Har vært utsatt for yrkesmessig eksponering
- Har fått tatovering under utilfredsstillende hygieniske forhold
- Er hivpositiv
- Har hatt hepatitt B
Ved mistanke om høy risiko for å bli smittet under graviditeten er gjentatt testing aktuelt.
Kvinner som er HBsAg eller anti-HBc positive, skal henvises til spesialist for utredning og eventuell behandling.
Behandling
Hvis du på forhånd vet at du er kronisk bærer av hepatitt B, kan infeksjon hos det nyfødte barnet forebygges ved å gi det en sprøyte med immunglobulin og samtidig vaksinere det mot hepatitt B. Dette må skje innen 24 timer etter fødselen og vil i 95 prosent av tilfellene forhindre infeksjon hos barnet.
Kvinner med høyt virusnivå bør eventuelt få antiviral behandling i svangerskapet. Det er vist å redusere smitterisikoen, men barna skal likevel ha samme post-eksponeringsbehandling som angitt over.
Andre dose hepatitt B-vaksine skal gis ved fire ukers alder. Deretter kan barna i denne gruppen følge det samme vaksinasjonsregimet som alle andre barn, med vaksine ved 3-, 5- og 12-månedersalder, til sammen fem doser hepatitt B-vaksine. For disse barna må alle doser gis på angitt tidspunkt. Forsinkelser medfører høyere risiko for at barna utvikler kronisk hepatitt B-infeksjon.
Oppfølging
Én til tre måneder etter siste vaksinedose bør det tas blodprøve til analyse for antistoffer for å se om barnet likevel er blitt smittet, samt vurdere eventuelt behov for ytterligere vaksinedoser. Barnet kan ammes hele tiden dersom dette regimet følges.
Vil du vite mer?
- Hepatitt B
- Hepatitt B - for helsepersonell
Kilder
Referanser
- Folkehelseinstituttet. Hepatitt B. Smittevernveilederen. Sist oppdatert 10.04.2017. www.fhi.no