Informasjon

Vannkopper under svangerskapet

Hos gravide kan vannkopper være en alvorlig sykdom som krever sykehusinnleggelse og intensiv behandling.

Illustrasjonsfoto

Hopp til innhold

Vannkopper skyldes en infeksjon med vannkoppe-virus (varicella-zoster virus). De aller fleste har hatt vannkopper som barn, men 2-3% av voksne har ikke hatt sykdommen, og er derfor mottakelige.

Særlig risiko for gravide

Vannkopper kan - spesielt hos gravide - være en alvorlig sykdom som krever sykehusinnleggelse og intensiv behandling. Dessuten kan infeksjonen i første halvdel av graviditeten i sjeldne tilfeller (ca. 2%) medføre alvorlige fosterskader.

Hvis den gravide ikke har hatt vannkopper, kan en blodprøve vise om hun er mottakelig for infeksjonen. Blodprøven er viktig, fordi ca. 80% av dem som mener at de ikke har hatt vannkopper likevel har vært smittet og derfor er beskyttet mot sykdommen.

Vaksinasjon

Er blodprøven negativ, er du ikke beskyttet mot vannkopper. Tas blodprøven før du blir gravid, kan du velge å bli vaksinert og dermed sikre deg full beskyttelse mot vannkopper under en graviditet. Vaksinasjon må da skje minst tre måneder før graviditet. Vaksine mot vannkopper skal ikke brukes under graviditeten. Alle gravide som ikke har hatt vannkopper, og hvor dette også er bekreftet med blodprøve, bør vaksineres etter fødselen for å forebygge eventuell sykdom i senere svangerskap.

Dersom en gravid kvinne blir smittet og får vannkopper like før eller like etter fødselen, kan barnet smittes. Vannkopper hos nyfødte kan være farlig. I slike situasjoner anbefales det å gi ferdige antistoffer til barnet. Dette er såkalte immunglobuliner, hentet fra pasienter som nettopp har gjennomgått infeksjon med vannkopper eller helvetesild. Denne behandlingen bør gis straks etter at barnet er smittet, eller i alle fall senest 96 timer etter smitte. Antistoffene gis direkte i blodet, og behandlingen foregår under innleggelse på sykehus.

Gravide kan ikke benytte immunglobuliner mot vannkopper.

Vil du vite mer?